Svein Brurås, Ellen L. Hovlid, Runar Kristiansen og Trygve Aas Olsen.
Svein Brurås, Ellen L. Hovlid, Runar Kristiansen og Trygve Aas Olsen.

Professor ut mot VG-publisering: – Helt uvanlig å publisere skjulte opptak av denne typen

Svein Brurås mener VG går for langt når de publiserer lydopptak av Marius Borg Høiby. Tre andre eksperter på presseetikk mener det virker som det er gjort gode vurderinger. 

Publisert Sist oppdatert

Siden Se og Hør først skrev om at kronprinsesse Mette-Marits sønn Marius Borg Høiby ble pågrepet og siktet for vold, har de nasjonale mediene skrevet tett om saken.

Denne uken beklaget han i en uttalelse gjengitt hos NRK. Ifølge forsvareren hans kommer han til å erkjenne straffskyld.

Flere medier har også publisert uttalelser ekskjærester av ham har hatt, mens andre medier har gjort andre vurderinger her.

Torsdag kveld publiserte VG deler av telefonsamtaler som Borg Høiby skal ha hatt med den fornærmede kvinnen i saken.

Mener mediene går for langt

Professor i journalistikk, Svein Brurås, mener at VG ikke skulle publisert opptaket.

–Jeg synes mediene går for langt når de publiserer lydopptaket av ham. Dette materialet vil bli lagt fram i retten, men det er helt uvanlig å publisere skjulte opptak av denne typen i media, skriver han i en sms til Medier24.

Brurås mener Borg Høiby ikke har noen offentlig rolle eller er en offentlig person, selv om han er avbildet sammen med sin familie. 

– Nå er han i en sårbar situasjon, og media burde ikke umiddelbart publisere alt materiale de måtte få tilgang til, mener Brurås.

Høyskolelærer i journalistikk ved Kristiania, Runar Kristiansen, mener derimot VG har behandlet dette bra.

– Det skal litt til før man begynner å gjengi hele eller deler av private telefonsamtaler, men her mener jeg VG er innenfor. Jeg synes de har klart å balansere det som er relevant for voldsutøvelsen og siktelsen og utelatt det som er direkte privat, sier han.

Dette sier VG

VG skriver selv i en vurdering at de mener Borg Høiby er en offentlig person, og at de ikke har gjengitt den fornærmede kvinnens stemme eller uttalelser.

«Klippene VG velger å publisere, er utdrag fra en helhet. VG har kun valgt å publisere de delene av samtalen som belyser forholdene Høiby er siktet for, eller som står sentralt i etterforskningen. Lydklippene vil være viktig for å belyse hva som skjedde», skriver de.

Til Medier24 utdyper nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken. Hun forsvarer publiseringen og er forelagt kritikken fra Brurås.

– Vi mener opptaket dokumenterer helt konkret hva som ble sagt etter hendelsen i leiligheten, at den er autentisk og får frem alvoret. Den belyser også partenes ulike syn på det som skjer.

Hun sier de har diskutert publiseringen grundig, og har vurdert hensynene til både Høiby og den fornærmede.

– Både når det kommer til hvordan vi bruker informasjonen og bruken av lydklippene, sier hun.

– Vår vurdering har i grove trekk handlet om å veie hensynet til at offentligheten skal få innsyn i disse sentrale opplysningene opp mot belastningen det vil være for de som er involvert i saken at klippene publiseres.  Da landet vi på at det var riktig å publisere.

VG bruker også klipp der Høiby prater om en tredjeperson, som ikke er fornærmet i saken Høiby nå er siktet for.

– Selv om det ikke er en del av siktelsen, er det ikke tvil om at det (han sier, journ.anm.) kan være relevant for politiets etterforskning og at det er alvor i det han sier gitt konteksten.

Må vurdere skadene

Også professor i journalistikk ved Høgskolen i Volda, Ellen Lexerød Hovlid, mener man alltid må vurdere konsekvensene og skadene for de omtalte og de rundt dem når man publiserer et slikt type lydklipp.

– Så har VG likevel landet på at informasjonsbehovet må gå foran, men da har de, som de bør, forsøkt å begrense belastningen, blant annet ved å ikke ta med fornærmedes stemme.

Fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk, Trygve Aas Olsen, mener man må se på hvor offentlig en person er før man kan si noe om det er rett eller galt å publisere et slikt telefonopptak.

– I noen tilfeller er det riktig, andre ikke. Det har med alvorlighetsgraden og personens offentlighet i samfunnet.

– Er han offentlig nok?

– Ja, jeg synes vel det. 

Aas Olsen sier det er offentlig interesse i å fortelle hva samtalen inneholder, men drar på det om det er riktig å publisere lydfilen.

– De har jo ikke tatt med alt. Skjellsord er for eksempel tatt bort, og VG har gjort etiske avgjørelser her. Infoen om hva telefonsamtalen inneholder er vesentlig informasjon til offentligheten.

    Han forstår at det kan være tøft for både Høiby og den fornærmede å få samtalen gjengitt i offentligheten, og at vi ikke vet om de involverte er klar over at samtalen ble tatt opp.

Medier24 har prøvd å komme i kontakt med Høibys forsvarer, Øyvind Bratlien, men har foreløpig ikke fått svar.

Må ikke bli påtalemyndighet

Kristiansen mener også bildene Se og Hør publiserte fra åstedet har offentlighetens interesse. 

– Vold som kriminalitet er ikke bare en privatsak, selv om det er snakk om vold i nære relasjoner. Man kan se det opp mot privatlivets fred, men dette er et medlem av den utvidede kongefamilien.

Å gjengi påstander og anklager som ekskjærester kommer med i sosiale medier synes han derimot er verre. Han synes det er problematisk når info på sosiale medier blir som en påtalemyndighet.

– Så er spørsmålet hvordan redaktørstyrte medier forholder seg til det som kommer fram der. Det er ikke enkelt. Intuitivt må de være forsiktige med å videreformidle uten å ha snakket med vedkommende som fremsetter påstanden, og ikke minst snakket med forsvarer. Det er annerledes når de er direkte kilder.

Kommer på pensum

Aas Olsen er enig i at det som påstås i sosiale medier må faktasjekkes og ettergås. Samtidig mener han Høibys valg om å gi en uttalelse til NRK gjør at mediene må se bredere på saken.

– Når han i sin beklagelse åpenbart fortier at det kan finnes lignende historier, og så kommer det fram at det er mer enn det han har beklaget, da blir all journalistikk om disse andre legitim journalistikk.

Lexerud Hovlid synes det er bra når mediene selv forklarer hvilke valg de har tatt, og hun merker seg at de har valgt forskjellig i flere tilfeller i denne saken.

– Det viser at vurderingene er vanskelige, og at det er flere hensyn på begge sider, som mediene vekter forskjellig. Jeg tenker at det er både naturlig og sunt, men samtidig kan det være forvirrende for publikum. 

Saken kommer til å komme på pensum for journaliststudenter både i Volda og hos Kristiania denne høsten. 

Også i 2017, da Borg Høiby fylte 20 år, var det debatt om han er en offentlig person eller ikke

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS