– Jeg tør å stå i kleinheten. Ofte vil kilden da begynne å fortelle videre

Elina Hjønnevåg forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

Jan Magnus Weiberg-Aurdal NYHETSREDAKTØR

Publisert 30.04.2021 - 06:00

Denne artikkelen er over to år gammel.

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det ansvarlig redaktør i Studvest, Elina Hjønnevåg, som svarer på Medier24s seks spørsmål om alt fra undervurderte og oppskrytte kvaliteter, og favorittspørsmål.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist?

– Å stå i det. Det gjelder med særlig tanke på stillhet under et intervju. Kilden har svart på spørsmålet og sier seg ferdig. Det blir stille. Da vil jeg tørre å stå i stillheten, eller kleinheten om du vil. Ofte vil kilden da begynne fortelle videre, og du får de viktige detaljene i en historie eller en god vinkling som du ellers ville gått glipp av. Bare fordi det ble for ubehagelig å stå i stillheten.

– Har du et favorittspørsmål som ofte gir gode svar?

– «Kan du forklare meg dette som om jeg er 12 år gammel?».

– Ofte, når jeg snakker med ekspertkilder, er det mange forskere der ute som ønsker å vise hvor mye de kan. Bevisst eller ubevisst med å komplisere det hele med ord og uttrykk de selv ikke har hørt om. Ting er ofte ikke så komplisert som man skal ha det til. Målet er jo å formidle videre så forståelig som mulig. Da er ofte det enkle det beste.

#MinMetode:

NRK-journalist Annemarte Moland savner mer journalistikk fra utenfor Oslo

– Hva skulle du ønske du fikk mer tid til i hverdagen som journalist?

– Tid. Hverdagen til en journalist kan noen ganger sammenlignes med livet til en døgnflue.

– Når deadlinen er omme, er det allerede for seint. Mange ganger skulle jeg ønske jeg hadde mer tid til å grave dypere og enda litt dypere. Helst helt til man kommer gjennom på den andre siden. Hverdagen har ikke nok timer i døgnet, så jeg skulle ønske jeg fikk mer tid til å være journalist. Det til å for eksempel gjøre mer research, finne de skjulte sakene, grave dem frem og kaste det ut i lyset. I praksis har de fleste sakene bare blitt skrapet litt på overflaten. Leserne fortjener mer, helst hele pakka og litt til.

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Å skrive enkelt. Man får ikke nødvendigvis de beste sakene med å komplisere det hele for leseren. Alt for å virke som en intelligent og belest journalist. Når ingen forstår hva man skriver, er jo hele poenget borte. Alt uten nytte. Journalistikk skal jo være nyttig, eller? Jeg foretrekker selv å lese en sak som tar meg inn i et kompleks men viktig tema, hvor man lærer mye og det hele er enkelt å forstå likevel.

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Å være en «ensom ulv». Man får mye ut av å være sammen og jobbe i grupper. Særlig hvis man har ulik kompetanse og egenskaper. Det gjelder ikke bare i gravegrupper, men også løpende nyheter. To hoder tenker bedre enn ett. Jeg både lærer mer, tør å tenke annerledes og tilnærmer meg nye metoder som jeg ellers ikke ville brukt.

– Hva burde norske medier dekket mer av?

– Minoritetsgrupper, særlig med tanke på de med nedsatt funksjonsevne. Det er noe jeg ser alt for lite av i mediebildet i dag, og noe jeg skulle ønske det var mer fokus på. Jeg tror det er mye der som går under radaren i norske medier. Og det er litt skummelt.