Snart venter moms-rapporten: – Det siste vi trenger er kjepper i hjulene

Medietilsynet skal overlevere sin rapport om medieøkonomi til kulturminister Lubna Jaffery 29. januar. Blant temaene i rapporten er en utredning av konsekvensen av å kutte momsen for lyd og levende bilder.

Nå venter en hel mediebransje i spenning på hva rapporten forteller, og hva kulturministeren vil gjøre med momsen.

Konsernredaktør i Schibsted Media, Einar Hålien, sier til Medier24 at den manglende nullmomsen over tid kan være en av faktorene som svekker pressen i Norge, spesielt økonomisk.

– Den plattformnøytrale nullmomsen ga oss en nødvendig frihet for å utvikle produkter som treffer spesielt unge mennesker bedre enn det som er basert tekst og stillbilder. Muligheten til å selge nyhetsprodukter til en fornuftig pris basert på lyd og levende bilder blir krafitg redusert, sier han og legger til:

– Men jeg vil ikke strekke det så langt som å si at dette er faktoren som vipper mediene, og at vi blir svekket på samme måte som mediene i Europa.

– Trenger mer frihet

– Schibsted står midt i en kuttrunde. Hvor viktig er kampen om momsen for å kunne holde seg flytende?

– Den er ikke spesielt viktig nå i dette perspektivet der vi er nå. Det er fremdeles sånn at avisenes hovedprodukter er løsninger der nullmomsen fremdeles gjelder, sier han.

Flere av mediene i Schibsted har det siste året satset hardt på høydevideo. Hålien sier at det å navigere et terreng der man skal prøve å fange de unge brukerne, er vanskelig nok i seg selv.

– Det siste vi trenger er kjepper i hjulene der. Vi trenger frihet til å teste og prøve ut en hel rekke formater i ulike produktpakker og kombinasjoner.

– Det kjennes fortvilende at vi da må bruke så mye krefter på den mediepolitiske diskusjonen for å få tilbake gode ordninger vi faktisk hadde. Nå burde vi egentlig sett fremover hvordan vi skal innrette oss på lang sikt, for å styrke levekraften og mulighetene til mediene på lang sikt.

Han legger til at det blir en omkamp.

– Det er jo en norsk favorittøvelse. Men det er dumt at dette er noe vi må bruke tid på sloss for, sier han.

Debatten om momsfritaket har rast helt siden regjeringen fjernet momsfritaket for levende bilder i 2023. Dette gikk hardt ut over TV 2, som anslo at de fikk 150 millioner kroner i ekstra utgifter som følge av vrakingen.

I et høringssvar fra flere medieorganisasjoner i 2023, ba de regjeringen og finansdepartementet se på momsreglene og gjenopprette fritaket for redaktørstyrte medier. 

Rykker ut mot egen sjef: Vil gjeninnføre momsfritaket

– Må ta kampen

Administrerende direktør i MBL, Randi Øgrey, sier til Medier24 at de håper rapporten gir grunnlaget for at det plattformnøytrale momsfritaket skal komme på plass i løpet av stortingsperioden.

– Nå har vi en kulturminister som har sagt at hun skal leverer på dette. Regjeringen begynner å få innmari dårlig tid, og bransjen er tydelig på at dette er et virkemiddel vi trenger, og vi trenger det nå.

– Er det slitsom å bruke så mye tid på et virkemiddel vi hadde, men mistet, heller en kampen mot techgigantene?

– Vi må bare forholde oss til at vi har mistet den. Og den kampen må vi ta. Det er klart vi synes det tar lang tid for våre politikere å levere, det er ingen tvil om at det er stor utålmodighet i bransjen.

– Er du mer håpefull nå enn tidligere, med denne rapporten?

– Ja. Fordi dette gir et kunnskapsgrunnlag, som jeg håper viser hvor viktig et plattformnøytralt momsfritak vil være. Og vi kommer til å stå på, og vi forventer at når regjeringen sier at redaktørstyrte medier er viktigere enn noen gang, må dette på plass nå.

– Situasjonen er alvorlig

Konserndirektør i Amedia, Marte Ingul, sier at den skarpe globale konkurransen er det plattformnøytrale momsfritaket et helt avgjørende virkemiddel for norske redaktørstyrte mediers evne til å nå unge.

– Derfor står vi Amedia står sammen med resten av bransjen bak kravet om at regjeringen gir norske medier tilbake det plattformnøytrale momsfritaket.

- Vi forventer at rapporten, som vi i Amedia aktivt har bidratt inn i, vil gjenspeile virkeligheten der medieøkonomien er under sterkt press. At den bekrefter det vi allerede vet: Situasjonen er alvorlig, og den knallharde konkurransen er global. Derfor er det stadig viktigere med en bred politisk enighet om å styrke medienes rammevilkår i tråd med tiden vi lever i. 

Konsernsjefen etter kuttbeskjed: – 50 prosent av kostnaden er folk

Schibsted Media kutter 350 årsverk