Schibsted Media-rapport med «wake-up call» til bransjen

En fersk rapport om tilstanden i europeiske medier peker på flere utfordringer mediene står i.

Torill Hovd Henriksen Journalist

Publisert 19.11.2024 - 13:00

Tirsdag offentliggjør Schibsted Media en rapport om medienes innflytelse på europeiske demokratier, og endringer i påvirkningen de siste 15 årene. Rapporten peker på flere utfordringer mediene står i, og har tre klare anbefalinger for hvordan mediene kan styrkes i Europa.

– Det pågår en debatt om svekkelsen av de liberale demokratiene i Europa og over hele verden, og hva som kan gjøres for å gjenvinne noe av det tapte. Den nylig gjenvalgte lederen for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, har lansert det hun kaller et European Democracy Shield og vår rapport er et høyst aktuelt apropos, sier Petra Wikström, sjefen for Public Policy i Schibsted.

Hun sier at rapporten er ment som en wake-up-call både til det politiske miljø og til bransjen selv, og at politikere som er svært opptatt av å kjempe mot desinformasjon, kanskje får mer igjen av å kjempe for de redaksjonelle mediene.

Negativ utvikling

Rapporten, som har fått navnet «Editorial media as defenders of democracies» har sammensatt fire datasett som ser på demokrati og medienes blindsoner og pressefrihet i Europa. I tillegg har de intervjuet 20 eksperter til rapporten.

– På alle de områdene der vi har data ser vi en negativ utvikling de siste 10–15 årene, sier konsernredaktør Einar Hålien, som har utarbeidet rapporten, og legger til:

– De liberale demokratiene i EU-området er svekket, mediemangfoldet er svekket, områdene uten redaksjonell dekning – spesielt på landsbygda – er blitt større og det er bare 3 av 29 land som har hatt en fremgang når det gjelder mediefrihet de siste 10–15 årene, sier Hålien.

Han mener mediene i Europa har fått langt mindre innflytelse i denne perioden og at de taper kampen om oppmerksomheten mot manipulerende og illiberale ledere som utnytter sterk misnøye i befolkningen.

I rapporten blir mye av ansvaret for denne utviklingen lagt på mediene selv.

De peker på at hovedårsakene til at redaksjonelle medier har svekket seg er blant annet sosiale medier, som både konkurrerer om folks tid og annonsekroner, utfordringer med å nå unge brukere, i tillegg til en kraftig nedgang i medieøkonomien. De trekker også fram medienes egen manglende evne og/eller vilje til innovasjon.

– Med slike utfordringer er det oppsiktsvekkende hvor lite produktutvikling, testing av nye formater og annen innovasjon de tradisjonelle europeiske mediebedriftene ser ut til å drive, sier Hålien.

Tre anbefalinger

Rapporten drøfter også hva som må til, både fra medieeierne, medieledere og politiske myndigheter for å få til det som kalles en omstart av den journalistiske funksjonen, til forsvar for de liberale demokratiene.

De viser til fire grunnleggende forutsetninger de mener må være til stede.

Produsere troverdig og relevant innhold, sikre rekkevidde, være innovativ, og opprette et passende regelverk for å beskytte redaksjonelle medier.

De kommer også med tre konkrete anbefalinger til beslutningstakere.

Sikre at regelverk som påvirker mediesektoren og det digitale markedet implementeres og respekteres,
Innføre en «medievurderingstest» for å sikre at kommende digitale reguleringer ikke fører til utilsiktede konsekvenser for redaksjonelle medier,
Forstå behovet for innovasjon i nye former for publisering for å skape relevante og pålitelige nyhetsprodukter.