Har NTB-klubben glemt hvor pengene kommer fra?

«Når redaksjonsklubben i NTB raser mot utbytteforslaget, vitner det om en virkelighetsforståelse på kollisjonskurs med både eiernes behov og bransjens realiteter», skriver Erik Waatland.

Erik Waatland Ansvarlig redaktør

Publisert 22.11.2024 - 10:59 Sist oppdatert 22.11.2024 - 10:59

Redaksjonsklubben i NTB er forbannet. I en fersk pressemelding beskriver de forslaget om et ekstraordinært utbytte på 85 millioner kroner som en tapping av nyhetsbyrået.

De oppfordrer eierne til å opprette et fond for å styrke journalistikken i stedet. Men i sitt retoriske opprør mot utbytteutbetalingen unnlater klubben å forholde seg til de mest grunnleggende realitetene:

NTB er ikke lenger først og fremst et nyhetsbyrå.

Gjennom tiår har NTB blitt holdt flytende av sine eiere – Schibsted, Amedia og NRK – som også er selskapets kunder. Å levere rimelige nyhetstjenester til norske redaksjoner har vært en del av det samfunnsoppdraget de store mediehusene har sett seg tjent med å støtte. Men det begynner å tære på tålmodigheten.

Resultatene uteblir, og kundene – les: eierne – får mindre og mindre for pengene.

Det er tydelig at NTB står ved et veiskille. På den ene siden har byrået hatt suksess med tjenester som Mediebanken, sportsdata og teknologiske løsninger. På den andre siden går den tradisjonelle nyhetsproduksjonen stadig dårligere, og behovet for å omstille seg er akutt.

Klubben i NTB kan insistere på å styrke journalistikken til de blir blå i ansiktet, men det endrer ikke det faktum at det er teknologi og nisjetjenester som gir økonomisk mening.

Eierne, som har latt være å ta ut utbytte på over 20 år, har et legitimt krav om avkastning på sine investeringer. Når de nå ønsker å hente ut gevinster fra salget av InFlow Media og andelene i Retriever, er det både rimelig og ansvarlig – særlig fordi disse pengene ikke er direkte knyttet til den tapsbringende nyhetsdriften.

Klubbens virkelighetsflukt manifesterer seg særlig tydelig i kritikken av eiernes prioriteringer. Samtidig som de raser over utbytteforslaget, er det de samme eierne som forventes å kompensere for nyhetstjenestens underskudd. Hvis NTB skal ha en fremtid, må klubben innse at eiernes tålmodighet ikke er ubegrenset, og at veien videre går gjennom innovasjon og teknologisk utvikling – ikke gjennom romantisk nostalgi for en nyhetstjeneste som sakte, men sikkert mister relevans.

Hovedproblemet er at klubben klamrer seg til en forståelse av NTB som samfunnsinstitusjon snarere enn forretning. Ja, et troverdig nyhetsbyrå er viktig, og eierne har tatt sin del av ansvaret for å opprettholde det. Men nå må også de ansatte forstå at nyhetsdelen aldri vil bli lønnsom på egne premisser. Den er et spleiselag, og spleiselaget kan bare fortsette så lenge det er et økonomisk fundament å bygge på.

Forslaget om et journalistikkfond er forståelig, men det fremstår som en avsporing. For hva hjelper det å styrke journalistikken hvis det ikke er en bærekraftig økonomisk modell i bunnen? Eierne har signalisert hva som skal til:

NTB må bli en tjenestetilbyder og teknologisk aktør, ikke bare et nyhetsbyrå. Det er realiteten klubben må ta inn over seg.

Hvis NTB skal overleve – og faktisk ha livets rett – må det prioriteres annerledes. Det betyr flere Mediebank-løsninger og færre døgnbemannede nyhetstjenester.

Hvis klubben velger å ignorere dette, risikerer de ikke bare å tape kampen om utbytte, men også hele grunnlaget for virksomheten.

Da kan det bli riktig ille.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.