Denne uken kom regjeringens forslag til statsbudsjett. I forkant har flere medier laget saker som «Dette vet vi om statsbudsjettet» og «Dette er lekkasjene fra statsbudsjettet».
– Det er noen store problemer med dette. Ikke at politikerne lekker, det er en egen diskusjon, men måten pressen håndterer disse sakene på og ikke minst hvilke kontrollspørsmål man stiller.
Det sier Torbjørn Røe Isaksen til Medier24. Han er politisk redaktør i E24, men har tidligere vært politiker og statsråd for Høyre.
Han sier budsjettlekkasjer kan være gode, viktige og relevante nyheter.
– Vi har selv trykket budsjettlekkasjer i E24, men det er noen kontrollspørsmål som må være på plass for at sakene ikke skal bidra til å føre velgere og lesere bak lyset når budsjettet faktisk kommer.
Disse tre spørsmålene mener han man alltid bør stille:
- Hvor mye av dette er prisstigning?
- Hvor mye av dette skyldes at befolkningen endrer seg? (For eksempel innen helse og i kommunene blir det litt dyrere å drive hvert år fordi befolkningen blir eldre)
- Hvor mye er ekstra, friske penger?
– Vært for dårlig
Han har ingen formening om pressen er blitt dårligere eller bedre til å håndtere lekkasjer enn før.
– Jeg mener at dette er noe man over flere år har vært for dårlig på, rett og slett.
Røe Isaksen sier han ikke har en stor oversikt over alle lekkasjene i år, men drar fram et eksempel: På en pressekonferanse med statsminister og helseminister, ble det sagt at de skulle gi 5,5 milliarder kroner mer til norske sykehus.
– Men hva det faktisk innebærer, det er det ikke mulig for leserne å vite hvis ikke man har spurt hvor mye av dette som skyldes prisøkning, demografiendringer og hva av dette som faktisk vil gi økt aktivitet i helseforetakene.
Han sier forskjellige bevilgninger fører til at det blir noe mer penger til sykehusene enn før.
– Men den reelle pengesummen er lavere 5,5 milliarder.
Burde være enkelt å stille
Mathias Fischer, også tidligere politiker, skrev i Medier24 i april at han mente pressen lot seg bruke av politikere og lekkasjer.
Røe Isaksen kaller det en symbiose mellom presse og politikere, og at pressen selvsagt er interessert i gode saker fra statsbudsjettet.
– Å ønske å kunne bringe den nyheten om det før andre er helt naturlig. Og det er ikke sånn at fordi en redaksjon får et innsalg om deler av skatteopplegget så skulle man insistere på at vi måtte se hele for å skrive om deler av det. Da hadde vi vært mer katolske enn paven.
Han sier poenget hans er at det burde være enkelt å stille kontrollspørsmål.
– Hvordan vet vi at ikke norske medier har stilt disse spørsmålene i år, men ikke fått svar på det?
– Ja, det vet jo ikke jeg. Men da mener jeg at det er rimelig at det kommer fram at man har stilt spørsmålene og ikke fått svar. Og så er det jo noe man må gå og sjekke etter at budsjettet er kommet.
Ble glad for oppslag
– Da du hadde politiker-blikket på dette, ble du litt glad hvis du ikke fikk noen kontrollspørsmål?
– Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg ble lei meg på vegne av den fjerde statsmakt og demokratiet. Men det ble jeg selvfølgelig ikke. Jeg ble glad for alle gode oppslag.
Han tror ikke politikere går inn for å dele tall som ikke stemmer med det som faktisk kommer.
– De vet at de må kunne forklare hva et beløp inneholder, for eksempel. Så jeg tror først og fremst at dette er i hvert fall grunn til refleksjon i pressen.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
