Discovery

Polens nasjonalforsamling vedtok omstridt medielov

Polens nasjonalforsamling har vedtatt en ny medielov etter at den høyreorienterte regjeringskoalisjonen mistet flertallet som følge av strid om lovforslaget.

Nyhetsbyrået NTB

Publisert 12.08.2021 - 09:51

Denne artikkelen er over to år gammel.

Loven vil hindre at selskap utenfor EØS har en kontrollerende aksjepost i polske medieselskaper. I praksis betyr det at amerikanske Discovery må selge sin majoritetsandel i TVN, som er et av Polens største private TV-nettverk og som har hatt en kritisk nyhetsdekning av regjeringen.

Forslaget til ny medielov var bakteppet for et kaotisk og følelsesladd møte i parlamentet onsdag.

Da tapte regjeringen hele fire avstemninger i nasjonalforsamlingen.

Med bare to stemmers overvekt vant opposisjonen fram med et første forsøk på å utsette en avstemning om loven til september.

Presidentens signatur

Beslutningen var uventet, og noen opposisjonspolitikere jublet og sa at det fortsatt er håp om å bevare pressefriheten. Samme kveld besluttet parlamentets leder å holde en ny avstemning, som regjeringen vant og som gjorde at det likevel ble holdt en avstemning om medieloven sent onsdag kveld.

Opposisjonelle parlamentarikere reagerte med å anklage regjeringen for å kjøpe seg støtte. Men flertallet banket gjennom medieloven, som trenger godkjenning i overhuset og presidentens signatur før den kan tre i kraft.

Bekymring fra Discovery

I en uttalelse fra Discovery heter det at selskapet er «ekstremt bekymret» for utviklingen, men at de er standhaftige i sitt «forsvar av rettighetene til det polske folk og TVN». Videre heter det at medieloven «er et angrep på grunnleggende demokratiske prinsipper om ytringsfrihet og mediefriheten, og er direkte diskriminerende mot TVN og Discovery».

Selskapet ber overhuset i den polske nasjonalforsamlingen og president Andrzej Duda om å ikke godkjenne loven.

– Polens framtid som et demokratisk land på den internasjonale arenaen, og dets kredibilitet for investorer avhenger av dette, heter det i uttalelsen.

Sparket visestatsminister

Dramaet i Warszawa fant sted dagen etter at statsminister Mateusz Morawiecki sparket visestatsminister Jaroslaw Gowin fra Avtale-partiet fordi han kritiserte den nye loven. Onsdag forlot partiet regjeringskoalisjonen.

– Det parlamentariske flertallet, limt sammen med gjørma fra korrupsjon og utpressing, forvitrer foran våre øyne, tvitrer tidligere EU-president Donald Tusk.

Han leder opposisjonspartiet Borgerplattformen.

Mindretallsregjering

Koalisjonen kan fortsette å styre som en mindretallsregjering ettersom det krever en formell mistillitsavstemning å velte den.

– Alt ser ut til å peke mot at vi blir sittende med en mindretallsregjering, sier Adrian Zanberg fra Venstrepartiet.

– Den kan kanskje fortsette en stund, men den er ikke lenger i stand til å regjere, sier Tusk.

Kommentatorer peker imidlertid på at Morawiecki kan få trøbbel med å fortsette ettersom han vil være avhengig av støtte fra ytre høyre-partiet Konføderasjon, som er kritisk til regjeringen.

Det neste ordinære valget i Polen er ikke før i 2023.

Pressefrihet

Avtale-partiet, som har 13 av de 460 representantene i nasjonalforsamlingen, ble sett på som det mest moderate av de tre partiene i koalisjonsregjeringen. Regjeringskoalisjonen, som har styrt Polen siden 2015, domineres av Lov- og rettferdighetspartiet (PiS).

Den nye medieloven som de folkevalgte godkjente onsdag, blir av enkelte sett på som et være eller ikke være for uavhengige medier i Polen.

USA har sterkt kritisert lovforslaget og advart om at det kan få følger for utenlandsinvesteringer i Polen. Onsdag sa utenriksminister Antony Blinken at USA er «svært bekymret» over loven.

Amerikanere kan bli tvunget ut

PiS mener medieloven er nødvendig for å hindre at fiendtlige utenlandske makter tar kontroll over kringkastere og er i tråd med lovverket i andre europeiske land.

Tirsdag demonstrerte flere tusen mennesker flere steder i Polen mot lovforslaget.

Den høyrepopulistiske regjeringen har i løpet av de siste seks årene innskrenket de frie mediene og rettsvesenets uavhengighet i landet.