Hun forlater mediebransjen etter 17 år. På vei ut har Katrine Ree Holmøy én stor bekymring

På tampen av fjoråret forlot Katrine Ree Holmøy Klassekampen etter 12 år til fordel for design- og teknologibyrået Netlife.

Holmøy har fungert som journalist og vaktsjef, samt vært både nyhetsleder og kulturredaktør, og sist utviklingsredaktør i løpet av årene i Klassekampen.

Hun er klar på at det ikke var en lett avgjørelse å slutte i mediehuset.

– Det er en utrolig fin avis å jobbe i med fantastisk flinke og engasjerte journalister. Det var masse igjen å gjøre i Klassekampen som ville vært morsomt å jobbe videre med. Men jeg trengte å gjøre noe nytt, sier Holmøy til Medier24.

– Kan jo ikke si «vi» lenger

Den tidligere utviklingsredaktøren påpeker at miljøet i den papirtunge avisen er mer ungdommelig enn kanskje mange tror.

– Jeg tror mange vil bli overrasket over hvor unge folk som jobber der faktisk er, fordi det er store og seriøse temaer som vi er opptatt av, sier Holmøy før hun korrigerer seg selv:

–Jeg kan jo ikke si «vi» lenger, utbryter hun og ler.

– Hvordan har det vært å være utviklingsredaktør i en avis som holder fast på det «gamle»?

– Det er mange ting vi ikke har blitt med på. Jeg tror det i stor grad har vært gode valg for Klassekampen, svarer Holmøy.

Hun forteller videre at hun har vært opptatt av at Klassekampen holder seg oppdatert og har fått ny teknologi i bunn.

– Slik at vi har knyttet til oss gode samarbeidspartner sånn at vi kan gjøre de tingene som vi synes er nødvendige.

Holmøy trekker frem at avisen gjorde et utradisjonelt valg ved å beholde digitalutgaven da de lanserte en ny nettavis. Dette valget er hun godt fornøyd med.

– Det gjorde at vi hadde digitale abonnenter som brukte tid når de leste avisen. De leste mange saker når de først var inne. Vi klarte å nå det jeg hadde lyst til: å ta med seg den redigerte helheten. Her er det vi har funnet ut skikkelig viktig akkurat nå.

Astrid Hygen Meyer er ny bokredaktør i Bokmagasinet

– Verdt å bekymre seg litt for

– Er det rom for å lese avisen fra perm til perm videre også, eller er vi kommet inn i en tid hvor også Klassekampen må hoppe etter de andre?

– Jeg tror det ikke er et enten eller der, men heller at det finnes ulike type lesere. Jeg tror det er noen som liker fellesskapet som er i denne bevisstheten om at man leser det samme og kan diskutere de samme tingene, svarer Holmøy og fortsetter:

– Samtidig er det ikke noe i vår måte å gjøre det på som hindrer oss i å sende det ut i verden, én og én, på jakt etter nye lesere som ønsker nye lesemønstre. Jeg håper det går an å ha to tanker i hode samtidig.

Det siste året har produksjonen av papiravisens blitt betraktelig dyrere takket være høyere pris på papir og stigende strømpriser.

Flere aviser har kuttet frekvens.

Holmøy forteller at hun følger med på Klassekampens posisjon i dette fra sidelinjen.

– Det synes jeg er verdt å bekymre seg litt for. Vi har lenge snakket om at papiravisen ikke vil holde seg for alltid, men nå er det papirprisene som akselererer dette. Klassekampens journalistiske prosjekt er veldig sterkt og jeg tror det vil stå seg, samtidig som det digitale vil bli viktigere også for den avisen.

Klassekampen har fått nytt design: – Hadde et behov for å rydde opp