I 1933 opprettet Oslo-avisenes felles tilsynsutvalg og Oslo Redaktørforening et eget tekstreklameutvalg.
Dette utvalget hadde en kontrollør som gikk gjennom avisene og merket artikler som brøt med bestemmelsene i Tekstreklameplakaten med et eget stempel, ”Den røde hånd”. De merkede artiklene ble sendt redaktør og forretningsfører i de aktuelle avisene til orientering.
En opptelling etter tre års drift viste at stempelet var brukt 258 ganger i 1933, 158 ganger i 1934 og 132 ganger i 1935 (Erichsen 1960:189).
Avisforsker Sigurd Høst har uttalt at mens ”røde hånd”-systemet kan sammenlignes med politiets utdeling av fartsbøter, minner PFU-behandlingen mer om ankesaker til Høyesterett.Saksbehandlingen var rask, enkel og effektiv.
”Som alle vet kjemper den norske presse for tiden med store økonomiske vanskeligheter. Annonsemengden synker fra år til år og dermed avisenes inntekter. Dette skyldes naturligvis delvis den almindelige depresjon som gjør at forretningsfolk er nødt til å innskrenke sitt reklamebudgett. Men dessverre er årsaken også for en ikke uvesentlig del å finne hos pressen selv, idet den overhåndtagende tekstreklame gjør at annonsørene i stor utstrekning finner å kunne spare sine penger. Hvis den norske presse vil se en bedring i sin økonomi må det bli slutt på tekstreklamen.”
Uttalelse fra Norsk Presseforbund / Oslo-avisenes Forening / Oslo Redaktørforening / Norsk Bladeierforening, 6. mars 1933 (Tekstreklameutvalget, Korrespondanse 1923-1936, Da- 001).