Pressen fulgte med da Erna Solberg stemte i 2013
Pressen fulgte med da Erna Solberg stemte i 2013

KOMMENTAR:

Velgerne belønner ikke nødvendigvis politikerne som stiller opp i kose-saker

«Medienes rolle i valg­kampen har blitt viktigere», skriver Stine Hesstvedt.

Publisert Sist oppdatert

Mye står på spill for velgere og partier i valgkamper. Årets valg er intet unntak. Hvilke partier vipper over eller under sperregrensen? Hvilken betydning kommer klimasaken til å ha for stemmegivingen? Hvordan vil pendlerboligsaken påvirke Krfs oppslutning?

Selv om vi ikke har svarene helt ennå, er det liten tvil om at mediene vil ha hatt innflytelse på dem alle.

Medienes påvirkning: Folkeopplysning og dagsordenmakt

Overordnet kan man si at mediene påvirker velgerne på to måter. For det første er mediene avgjørende for at velgere kan ta informerte valg på valgdagen. Tradisjonelle medier, og særlig riksmedier som NRK, TV2, Aftenposten og VG, er viktige informasjonskilder i stortingsvalgkampen for de fleste nordmenn. Forskning viser også at velgere lærer mye om politikk og saker i løpet av valgkampen – også velgere som ellers ikke er så interessert eller opptatt av politikk. Fra et demokratisk ståsted, er medienes valgkampdekning altså viktig folkeopplysning.

På den andre siden er det liten tvil om at mediene også kan påvirke velgernes prioriteringer og partipreferanser. En stor forskningslitteratur finner at mediene påvirker hvilke saker vi som velgere skal mene noe om (medienes «agendasettingsmakt»), hvor viktige de ulike sakene er for velgerne («priming»), og hva vi mener om sakene, partiene og kandidatene («framing»)

Sakseierskap og personifisering

For å ta noen eksempler fra årets valgkamp: Vi vet at partier som har høy troverdighet blant velgerne på et politikkområde (det forskere kaller sakseierskap), gjør det særlig godt når dette temaet dominerer valgkampen. Når mediene prioriterer å vie mye spalteplass til klima - som i år - kan det derfor bidra til at partiene som markerer seg på miljø får vind i seilene; som SV, Venstre og Mdg, eller Frp på motsatt side. Omvendt kan det være dårlig nytt for partier som ikke får eksponert «sine» kjernesaker, som barne- og familiepolitikk eller distriktspolitikk.

Videre ligger det også mye makt i framing. Hvis den avtroppende regjeringens reformer fremstilles i et lite heldig lys, og i tillegg vies mye spalteplass, kan det gagne opposisjonspartiene. Eksponering av enkeltkandidater og vinkling på personer - som når terningkast trilles etter partilederdebatter eller vi eksponeres for hjemme-hos-intervjuer - kan også ha betydning velgernes vurderinger. Årets diskusjon om meningsmålingers plass i valgkampdekningen kan også leses inn i et slikt perspektiv: Hvordan endres velgernes vurderinger når usikre enkeltmålinger vies mye plass?

Økt mediemakt over tid

Medienes innflytelse har også økt over tid. Generelt sett har valgkamper blitt viktigere, både i Norge og i andre sammenliknbare land, fordi velgere er mer illojale til partiene og bestemmer seg senere enn tidligere. Ved 2017-valget skiftet omkring 40 prosent av nordmenn parti fra forrige valg, og nesten halvparten bestemte seg for partivalg etter at valgkampen hadde startet. Til sammenlikning var tilsvarende på 1950-tallet 20 og 10 prosent. I en medialisert politisk virkelighet, hvor politikere i økende grad må tilpasse seg medienes logikk og valgkampen innebærer en «kamp om dagsorden», har medienes rolle som selvstendig aktør i valgkampen altså bare blitt viktigere.

Men …

Det må likevel sies at påvirkningen også har sine grenser. Sosiale medier gjør det for eksempel lettere for politikere å nå direkte ut til kjernegruppene sine. Dessuten er det ikke slik at alle velgere lar seg rokke av medienes agenda. En masteroppgave i statsvitenskap (som nylig ble levert av Mats Varre Sandøy ved Universitetet i Oslo), viser at mens innvandring og klima dominerte riksmedienes dekning i 2017, var det betydelig mindre stoff om eldreomsorg, skole og helse- og omsorgspolitikk. Likevel svarer en høy andel nordmenn at dette er viktige saker for dem hele valgkampen gjennom. Med andre ord har mediene også sine «blindsoner», og evner ikke nødvendigvis å speile velgernes dagsorden fullt ut.

Videre er norske velgere også relativt kritiske mediekonsumenter, som ikke nødvendigvis lar seg påvirke av personfokusert framing. I en forskningsartikkel om personstemmegivning i lokalvalgene i 2007, 2011 og 2015, fant forskere at kandidater som var nevnt i «mykere» nyhetssaker, som ikke handlet om politikk, ikke hadde større sannsynlighet for å få personstemmer. Tvert imot belønnet velgerne heller kandidater som hadde opptrådte i faktuelle nyhetssaker.

Hvordan påvirker mediene årets valg?

Så gjenstår det å se, da, hvilken betydningen mediedekningen har spilt i år. Ved Institutt for samfunnsforskning gjennomfører vi flere studier av valgkampen i 2021. På planen står blant annet en valgdagbokstudie, der vi følger et utvalg velgere tett gjennom de fire ukene før valget. I tillegg gjennomfører vi en stordataanalyse av valgkampdekningen, hvor mediedata kobles med surveypaneler fra Valgundersøkelsen, for å studere valgkampdynamikk og medieeffekter på partivalg og velgernes dagsorden. På denne måten håper vi kunne litt mer til bunns i hva som til syvende og sist påvirket velgerne den 13. september.

Frem til den tid: Godt valg!

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected]

Powered by Labrador CMS