Jostein Larsen Østring.

MENINGER:

Hvis ingen gjør noe, kommer norske journalister til å fortsette å flokke til byene

«Men kanskje kan det være noe å lære av hva avisa iTromsø gjorde for 16 år siden», skriver Jostein Larsen Østring.

Publisert Sist oppdatert

I 2008 var jeg en del av en gruppe på 12 unge tilkallingsvikarer i avisa iTromsø. Vi jobbet i sommervikariater, helger og kvelder ved siden av skole og studier, og ble tett knyttet til avisen og de andre som jobbet der. Flere av de andre hadde engasjert seg i journalistikken før de kom til iTromsø, enten via studentavisen Utropia eller gratisavisen Grus. Selv prøvde jeg meg for første gang i avisen i en arbeidsuke på ungdomsskolen, og dekket sport, kulturarrangementer og gikk nyhetsvakter parallelt med videregående skole.

Medier24 sin sommerføljetong om rekruttering til lokalmediene fikk meg til å foreta en liten opptelling av hva disse 12 gjør i dag:

  • To av dem har fast jobb i Tromsø-avisene.

  • Fire jobber fortsatt med journalistikk, men har siden flyttet til Oslo og bosatt seg på Østlandet (deriblant meg).

  • De seks siste har gått andre steder enn til journalistyrket, og utdannet seg til blant annet jurister og ingeniører. To av dem har dessuten flyttet til en større by enn Tromsø.

Mye har forandret seg siden 2008. Og Tromsø er en såpass stor by at den ikke representerer de stedene som sliter mest med rekruttering av journalister. Likevel tror jeg denne gruppa kan være et nyttig utgangspunkt når vi skal forstå utfordringene med å rekruttere journalister til lokalaviser i dag.

Sentralisering treffer særlig unge journalister

Den gode nyheten er at halvparten av de aspirerende Tromsø-journalistene fra 2008 fortsatt jobber i journalistikken.

Den dårlige nyheten for lokalavisene er at de fleste av oss har flyttet til større byer. Og sentralisering er opplagt nøkkelordet når man skal forstå lokalavisenes rekrutteringsproblemer.

For det er denne megatrenden som lokalavisene virkelig har begynt å kjenne på de siste årene. En rapport fra SSB i 2023 viser at antall 15-åringer i de minst sentrale norske distriktskommunene er halvert siden 1978. Trenden forventes å fortsette: Hos SSB finner man befolkningsfremskrivninger som viser hvordan en stor andel av Norges kommuner må forvente befolkningsnedgang fram mot 2050, og særlig i aldersgruppa 18-49 år.

BEFOLKNINGSNEDGANG: Kartet til venstre viser en fremskrevet befolkningsutvikling i norske kommuner frem mot 2050. Kartet til høyre viser at kombinasjonen av innenlands flytting og lavere fødselsrater vil føre til at det vil bli færre mennesker i aldersgruppa 18-49 år i de fleste norske kommuner i 2050, men at dette særlig rammer distriktskommuner hardt.

De rekrutteringsproblemene lokalmediene opplever nå, ligger altså an til å bare forsterke seg fremover.

Lokaljournalistikken har et tilleggsproblem: Sentraliseringen gjelder antakelig i enda større grad den gruppen mennesker som i dag kan se for seg et liv i journalistikken.

For å ta de journalistutdannede først: Den samme SSB-rapporten slår fast at folk med høyere utdanning har enda større sjanse for å flytte til mer sentrale strøk, og at få høyt utdannede fra større kommuner ønsker å flytte til mindre kommuner. Mange fremtidige journalister er antakelig allerede tapt for småkommunene idet de kommer inn på journalistutdanningen.

I tillegg har journalistikken historisk sett tiltrukket seg en viss type unge mennesker: I årevis har det årlige Mediebarometeret vist at norske journalister stemmer annerledes enn befolkningen for øvrig: Journalister er overrepresentert hos grønne, alternative og liberale partier på den såkalte GAL-TAN-aksen, og sterkt underrepresentert blant partiene som regnes for nasjonale og tradisjonelle.

PROGRESSIVE OG NASJONALE: De progressive (grønne) partiene på denne skalaen er sterkt overrepresentert blant norske journalister: I den årlige medieundersøkelsen for 2024 oppgir 22,5% av journalistene at de ville stemt SV, 12,7% at de ville stemt MDG, 11,3% Venstre og 8,4% Rødt. Av de mer tradisjonelle og nasjonale partiene oppgir 3,4% av journalistene at de ville stemt Frp, 2% at de ville stemt KrF, og 3,1% at de ville stemt Sp. Partiene er plassert på skalaen av statsviter og førsteamanuensis Jonas Stein ved UiT, basert på ekspertvurderinger fra ti internasjonale forskere.

Det finnes et annet begrep for disse progressive menneskene: Anywheres, folk som er urbane, lite stedbundne og vil bo i by.

Kan ikke ta utgangspunkt i studenter

Og dette forklarer i stor grad hvorfor det har blitt vanskeligere å rekruttere journalister til distriktene de siste 10-15 årene. Unge journalister på jobbjakt i dag er ofte progressive og urbane og blant de som har lavest sannsynlighet for å ønske seg til mindre norske kommuner. Det tilsier også at det er lite sannsynlig at lokalmediene over tid vil lykkes med en strategi om å få nyutdannede journalister til å «flytte ut» for å bosette seg permanent.

Bilde tatt i redaksjonslokalene til iTromsø i 2008 av Jostein Larsen Østring som tilkallingsvikar.

Dette vil først og fremst kunne fungere for aviser i mellomstore og større byer, eller aviser med pendleravstand til storbyene.

Men så lenge man har en problembeskrivelse, er det mulig å gjøre noe med saken. Overordnet går veien til mer stabil rekruttering gjennom å lykkes med å gjøre yrket attraktivt for folk i ung alder som faktisk kan tenke seg å etablere seg og bo lokalt. Det er verdt å notere seg at dette ofte vil være folk med mer tradisjonelle og nasjonale holdninger. Lykkes lokalavisene med å rekruttere flere fra denne gruppen, er en bonus at det på sikt vil kunne føre til mer mangfold og bedre representasjon av denne gruppen i hele mediebransjen.

Lærdommer fra iTromsø

Når jeg vender tilbake til den gruppen jeg var en del av for 16 år siden, er det to perspektiver og tiltak jeg tror kan bidra til å få flere unge til å bli journalister.

  • I 2008 kjente alle vi som søkte oss til iTromsø godt til produktet – vi leste aviser enten på papir eller nett. I dag går konsumet av nettavis nedover i de yngre aldersgruppene, mens videodrevne formater og lyd tar over. Hvis lokalavisene jobber med å utvikle formater og journalistikk for denne aldersgruppa – noe mange allerede jobber hardt med – vil det ikke bare bidra til å bygge relasjon til yngre målgrupper, men potensielt også til å gjøre avisen attraktiv som arbeidsplass for de samme målgruppene.

  • Men mest av alt tror jeg på det iTromsø gjorde for over 15 år siden: La mange unge prøve seg i yrket, som sommervikarer, i ungdomsredaksjoner og som tilkallingsvikarer. Og ta godt vare på dem mens de er der. Av de seks iTromsø-vikarene som endte som journalister, var det fem av oss som aldri tok journalistutdanning. Vi fortsatte å jobbe i yrket ved siden av studier og skole fram til vi endte opp i heltidsvikariater og etter hvert faste ansettelser.

Enkelte aviser har tatt sterkere grep om dette, som Fredriksstad Blad, som fikk over 90 søkere til sin ungdomsredaksjon da den gjenoppsto for to år siden. Jeg er sikker på at flere av de som nå får prøve seg i avisen kommer til å få øynene opp for dette yrket, som, for å parafrasere Knut Hamsun, ingen forlater før de har fått merker.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS