Et gufs fra monopoltida

Etter den siste endringen i Kringkastingsloven i 2019 har det vært lite debatt om Kringkastingsrådet. 

I høringsrunden var både journalistlaget, redaktørforeningen og Schibsted sterkt imot å forlenge ordningen. Begrunnelsen var at den strider mot prinsippene i redaktørplakaten og loven om redaksjonell uavhengighet.

Resultatet av debatten var at ordningen ble forlenget med enkelte endringer. 

Flere av rådets medlemmer skulle oppnevnes av Stortinget, færre av regjeringen. Det ble også en strammere, men ikke lovfestet grenseoppgang i forhold til saker som kommer opp i PFU. 

Liten verdi

I utgangspunktet skal Kringkastingsrådet nå ikke diskutere saker som er klaget inn til PFU. 

Likevel valgte rådet å diskutere «Ingen elsker Bamsegutt», fordi forskriften åpner for at kringkastingssjefen selv kan be om å få orientere om viktige saker. Og det var neppe noen tvil om at Tore Strømøys dokumentarserie hadde gitt NRK et så stort omdømmeproblem at det var et nødvendig brannslukkingstiltak.

Men ut over det hadde debatten liten eller ingen verdi. Kringkastingssjefen gjentok argumentene og beklaget. Flere av medlemmene uttalte seg, selv om de ikke hadde sett serien. Flere virket redde for å mene noe om presseetikk, og sa derfor ikke noe med substans. 

I stedet brukte noen møtetid på å spørre hvordan NRK kunne hindre spredning av piratkopier, noe som allerede var besvart i mediene.

Det var denne debatten som fikk meg til å sjekke bakgrunnen til medlemmene i rådet. Hvem er de som skal gi NRK råd om programpolitikken, «folkets representanter» som de kalles i NRK-spilleren.

En forlenget arm? 

Ti av de 14 medlemmene i Kringkastingsrådet er oppnevnt av Stortinget. De andre fire er oppnevnt av regjeringen. Det underlige er at alle de stortingsoppnevnte er tidligere stortingspolitikere eller ordførere.

Da kringkastingsloven ble endret i 2019, ble det bestemt at færre medlemmer skulle oppnevnes av regjeringen. Målet var å skape større avstand mellom eier og institusjon. I lovvedtaket står det at medlemmene skal representere «ulike aldersgrupper, alle landlandsdeler og ha mediefaglig kompetanse og erfaring». 

Geografien er sikkert på plass. Men det ser ut som utnevnelsen er mer preget av ønsket om politisk balanse enn av å få inn medlemmer med mediefaglig og ungdommelig kompetanse.

At partiene på stortinget oppnevner sine tidligere politiske venner til å gi råd til NRK, gir noen ubehagelige assosiasjoner til land vi ikke liker å sammenlikne oss med. 

På et prinsipielt plan er det unektelig tvilsomt at politikerne skal utnevne tidligere kollegaer til å gi råd til landets største mediebedrift. 

Uavhengighetsprinsippet

Det er regjeringen som oppnevner lederen for rådet. I 2018 valgte Solbergregjeringen å oppnevne Julie Brodtkorb. Fram til 2017 var hun statssekretær og stabssjef ved Statsministerens kontor. 

Nå er det Snorre Valen som leder Kringkastingsrådet. Han er tidligere nestleder i SV, med åtte år bak seg som stortingsrepresentant. Men i motsetning til de andre, er han redaktør i dag. 

Ett av medlemmene i rådet er tidligere justisminister Anders Anundsen. Han ble i sin ministertid kjent fordi han brente og boikottet ei avis han ikke likte. 

Jeg mener ikke at noen av politikerne har brukt sitt verv til å fremme egne meninger eller til å forsøke å påvirke journalistikken i NRK. 

Det er bare så sterkt i strid med prinsippet som vi er så stolte av når vi prediker norske mediers uavhengighet overfor regimer som ligger helt nederst på pressefrihetsindeksen. Hvordan skal disse regimene tro oss når vi sier at det er media som skal kontrollere staten, og ikke staten som skal kontrollere media? Det er det vi sier når vi skryter av den norske selvdømmeordningen.

Aktive fylkestingspolitikere

Mens Kringkastingsrådet er fylt opp med eks-politikere, fylles de andre rådene opp med aktive politikere. NRK er nemlig lovpålagt at de også skal ha distriktsprogramråd. Og hvem sitter der? Jo, aktive fylkespolitikere, ordførere og flere som samtidig er vararepresentant til Stortinget.

I dag er det ti slike råd, fra nyttår blir det tretten. NRK har av en eller annen merkelig grunn valgt å bruke statens mislykkede regionreform som grunnlag for sin oppdeling av distriktskontorer. Så nå vokser antall fylker, antall distriktskontor og dermed også antall distriktsprogramråd.

Seks av dagens ti honorerte rådslederne er aktive Arbeiderpartipolitikere, en er fra Høyre, en fra Senterpartiet, en fra SV og en fra Fremskrittspartiet. 

I sum bruker NRK ca. 100 000 kroner i året på å få råd fra disse politikerne. Men for publikum er de helt usynlige. Det er tydeligvis ingen som klager til distriktsprogramrådene, på nettet ligger det stort sett bare referater som er flere år gamle.

Overflødig

I tillegg er NRK også lovpålagt å ha et samisk programråd. Samisk programråd har imidlertid en spennende sammensetning, bortsett fra lederen, Svein Oddvar Leiros, som er aktiv sametingspolitiker. 

Leiros sa nylig til Medier24 at han skulle ønske at de fikk flere henvendelser fra publikum, vanligvis får de en til to mellom møtene. Antall møter er nå redusert fra fire til to i året. 

Kanskje den manglende publikumspågangen i stedet burde tolkes som at rådene er helt overflødige. Mediekritikken foregår nå helt andre steder enn i disse rådene.

Den drives fram av folk med mediepolitisk erfaring og kompetanse. Bamsegutt-debatten i Kringkastingsrådet viste det til fulle. Kritikken mot NRK-ledelsen ble tatt ut alle andre steder, også i egen kanal. Det eneste resultatet av runden i Kringkastingsrådet var nye oppslag i konkurrerende medier om klagestorm, refs og slakt.

Tidligere fattet Kringkastingsrådet av og til vedtak med kritikk av enkeltstående programmer. Det skjedde ved at medlemmer kunne hente et skriftlig forslag opp fra lomma som det ble stemt over. Nå vedtar heldigvis ikke rådet noe som helst.

Det kan være et signal om at tiden er i ferd med å renne fra denne siste resten av et system med politikerkontroll over mediene. 

Det er fint at vi har arenaer for mediekritikk og debatt om NRKs virksomhet. Men distriktsprogramrådene er ikke en slik arena. Det er heller ikke et politikerdominert Kringkastingsråd.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.