Nettavisen har vært først i 25 år, og det skal de norske mediene være glade for

«Uten Nettavisen ville ikke andre norske medier vært så gode på internett. Mandag 1. november er det 25 år siden Medie-Norges største irritasjonsmoment ble startet.», skriver sjefredaktør Gunnar Stavrum.

Gunnar Stavrum Sjefredaktør i Nettavisen og forfatter

Publisert 01.11.2021 - 16:28 Sist oppdatert 02.11.2021 - 09:05

Denne artikkelen er over to år gammel.

Dette innlegget ble først publisert i Nettavisen, og er gjengitt med tillatelse.

Tidligere Kapital-redaktør og Aftenposten-redaktør Odd Harald Hauge er Nettavisens grunnlegger. I dag er det godt over 25 år siden jeg satt på hytta til Odd Harald og diskuterte prospektet til nyskapningen.

Odd Harald ville ha meg med, jeg var tvilende. Underveis jobbet jeg i TV 2 Interaktiv og fikk kjøpt opp Nettavisen, og et kvart århundre senere er det ikke urimelig å si at Nettavisens historie er historien om internett i Norge:

Nettavisen ble startet før internett var allemannseie og før det var et annonsemarked.
I dag står internettannonsering for mange milliarder kroner og stort sett alle har raskt nett.
Så godt som alle nyheter skjer først på internett, og det har revolusjonert tilgangen på nyheter.

Historien om Nettavisen er instruktiv fordi den ikke ble som forutsatt, men et resultat av en dynamikk og en utvikling ingen kunne forutsett. At Nettavisen 25 år senere er en lønnsom bedrift i en bransje som er gjennomsubsidiert – men hvor Nettavisen ikke får fem øre i statsstøtte – skyldes tilpasningsvilje – og tilpasningsevne.

1,5 milliarder kroner er borte fra avishusene på ti år

Da Nettavisen startet 1. november 1996, gikk alarmen i Medie-Norge. Avisen var en av verdens aller første «stand alone», brede allmennaviser på nett. Men i stedet for å undervurdere utfordreren valgte VG, Dagbladet og de andre å satse. Det har de ikke angret på siden.

Resultatet er at de ikke-statsstøttede avisene dominerer internett, mens tradisjonelle avistitler som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen henger etter.

De tradisjonelle stormottakerne av pressestøtte får rundt 40 millioner kroner hver i året, men de får samtidig i realiteten betalt for ikke å omstille.

Hva er så status for jubilanten etter 25 år?

På gode dager har Nettavisen over en million daglige lesere.
På gode dager lever vi opp til slagordet om å være best på ferske nyheter og friske meninger.

Alle forstår at konkurransen blant redaktørstyrte medier og sosiale medier gjør det umulig å være først med alt. I dag er det like viktig å være tydelige på vår posisjon, og det er å være en avis som er liberal, åpen for meningsmangfold og kritiske til etablerte sannheter.

Det hender ikke sjelden at norsk offentlighet er smal og nærsynt, og at toleransen for avvikende synspunkter er smal. Da skal Nettavisen være et alternativ.

Men det grunnleggende løftet til leserne er at vi skal være først med nyhetene så ofte som mulig. Som den første brede «stand alone» Nettavisen i Norge er det dekning for å si at Nettavisen har vært først i 25 år. Med lesernes hjelp skal vi være først også de neste 25 årene.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.