Sliter du med å få sjefen med på dine ideer? Da bommer du kanskje på ett av disse områdene

– Takk til ledelsen!

Ordene falt fra Aftenpostens Vegard Venli, sekunder etter at han sammen med sine kollegaer vant årets SKUP-pris for pendlerboligsaken i Stortinget.

– Det holder ikke med en gjeng fantastiske reportere som kan og vil. Man må ha sjefer som kan publisere.

Han har selvsagt helt rett. Gode ledere lytter, involverer og oppnår resultater med mot til å tilrettelegge for sine medarbeideres fagutøvelse og vekst. Arbeidslivsforskeren David Sirota har oppsummert sine studier av jobbtilfredshet slik: «Lederens viktigste jobb er ikke å motivere sine ansatte, men å unngå å ødelegge motivasjonen de allerede kommer til jobben med».

Aftenpostens team avslørte Stortingets rot med pender­boliger. Slik jobbet de fram prosjektet

Men kan det samtidig være noe ved måten Venli og kollegaene har presentert sine ideer og planer, som har bidratt til en god lederdialog?

Spørsmålet interesserer meg fordi jeg selv som leder har erfart at noen ideer er enkle å møte med entusiasme og støtte. Andre forslag er vanskeligere å forstå, eller vekker motstand. Jeg har lurt på om det ikke nødvendigvis er kvaliteten i selve ideen det kommer an på, men også måten den legges fram på og av hvem. På den måten har jeg nok vært en god leder for noen, men like sikkert er det andre jeg ikke har sett godt nok. Kanskje har jeg til og med sugd arbeidslysten ut av enkelte.

I boken «Rebels at work» hyller de amerikanske forfatterne Lois Kelly og Carmen Medina de «gode rebellene» i arbeidslivet: De som våger å tre fram med sine ideer, som ser mangler og muligheter og kjennetegnes av en trang til å utfordre, utvikle og forbedre systemene de jobber i. Med riktig innramming og foredling er det disse som vinner gull (eller SKUP priser) for virksomhetene sine og som hindrer stagnasjon. Men like ofte kan de samme personene bli sittende fast med sine (gode) ideer, visnende i organisasjonens mørke kroker. De blir «bråkmakere» uten annen påvirkningskraft enn sin negative innflytelse på arbeidsmiljøet.

Forfatterne peker på små, men avgjørende forskjeller i måten rebellen og bråkmakeren forholder seg til sine kolleger og ledere. Der bråkmakeren klager, fremmer påstander og uttrykker misnøye, er rebellen skapende, nysgjerrig og løsningsorientert. Nøkkelen til innflytelse ligger i måten rebellene forstår virksomhetene de jobber i, bygger kredibilitet og relasjoner over tid, og kommuniserer sine ideer. De gynger i båten, men holder seg godt om bord.

Kanskje er jeg ingen rebell. Og kanskje er det ikke først og fremst systemendringer, men godt faglig arbeid eller journalistisk håndverk som engasjerer meg. Men rådene fra Kelly og Medina kan likevel være nyttige. Før jeg presenterer mine ideer om nye prosjekter kan jeg spørre meg selv om disse vil være i tråd med målene og verdiene for min arbeidsplass. Bidrar mine forslag til at vi oppnår vårt samfunnsoppdrag? Er de relevante og nyttige for mine ledere, slik jeg kjenner deres mandat, preferanser og bekymringer? Lar de seg gjennomføre innenfor de rammene jeg vet vi har til rådighet?

Det er ikke skadelig å se bilder av gråtende barn på flukt. Det er empatifremmende.

Jeg kan øve meg på å forholde meg til avviste ideer som en mulighet til å forstå enda bedre hva som særlig verdsettes, og likeledes høre godt etter når mine kollegaer kommer med konstruktiv kritikk eller innspill. Jeg kan forberede formidlingen av mine ideer slik at gevinsten og gjennomførbarheten kommer tydelig fram.

Utfordringen med et slikt perspektiv er at det tildeler hver enkelt av oss et visst ansvar for vår egen arbeidssituasjon. Samtidig setter det oss i en mer aktiv medarbeidersituasjon, med større muligheter for medvirkning og gjennomslag. Kelly og Medinas «gode rebeller» har knekt koden for hvordan de kan sikre seg rammevilkår som opprettholder produksjonslyst og kreativitet.

Lesetips: Louis Kelly og Carmen Meina (2014): Rebels at work: A Handbook for leading change from whitin.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.