Dette var Frank Løkes «gave» til norske mediers jakt etter store overskrifter

Frank Løke er egotrippens konge i ego-landet Norge. Den tidligere håndballspilleren, som ble kastet ut av «Skal vi danse» på TV 2 i 2018, og mer eller mindre kansellert av norske medier i kjølvannet, har i løpet av de siste årene skapt seg et navn med sin store munn, enorme selvtillit og en anti-janteloven-holdning. 

Personifisert gjennom Action Frank-profilen på Instagram, hvor han har nærmere 200.000 følgere. Siden borat-skandalen på «Skal vi danse», som endte opp med nesten 1500 medieoppslag, har det vært forholdsvis stille fram til nylig. 

Selv da Action Frank besteg verdens høyeste fjell i 2021, var det forsvinnende lite interesse å spore fra norske medier og det norske folk.

Økt medieinteresse fikk han ikke før etter at han hadde vunnet «71 grader nord» i 2023. Og mediedekningen ble ikke mindre da Frank stakk av med seieren i TV 2s realityserie «Vinnerschkalle» i april i år. Seieren feiret Frank på over 5000 meters høyde, på vei opp til verdens tak for andre gang. 

Men denne gangen skulle fjellet i tillegg bestiges uten hjelp fra ekstra oksygen, som den første nordmann i historien. Franks «gave» til norske mediers jakt etter store overskrifter var at dette tilsynelatende kun handlet om Action Franks enorme ego. 

At Frank ikke brydde seg om at barna hjemme i moderlandet kunne sitte igjen uten en pappa, eller at han tok seg en pause fra ekspedisjonen med en helikoptertur til Katmandu for å spise pizza, fikk alt fra fjellklatrere, mediekommentatorer og kommentariatet i sosiale medier til å se rødt. 

Action Frank var en løk, en idiot og en vits som ga fullstendig blaffen i alt og alle, inkludert sikkerheten til sine sherpaer, all søpla som klatrerne etterlater seg i fjellet, familien sin og eget liv. 

Et kjapt søk i Retriever viser at fra knappe 30 medieoppslag om Frank Løke i februar, har antallet mer enn tidoblet seg i mai – og da er det i skrivende stund over en uke igjen av måneden.

Men hvem er egentlig vi nordmenn til å beskylde Frank for å være selvopptatt og egosentrisk? 

Nordmenns egen egoisme og selvgodhet er godt dokumentert, og da tenker jeg ikke på Gro Harlem Brundtlands berømte «Det er typisk norsk å være god»-uttalelse fra 1992, som mest av alt er en løgn.

Jeg tenker mer på at Norge allerede 12. april i år nådde vår overforbruksdag, som ett av de første land i verden. Overforbruksdagen markerer den dagen vi har brukt opp vår del av jordens fornybare naturressurser for 2024. 

Norsk Journalistlag fikk viljen sin, men prøveordningen skaper bekymring blant medieledere

Det er heller ingen hemmelighet at vi er blant de dårligste i verden på gjenbruk. 

Hele 97,6 prosent av nordmenns forbruk er basert på bruk og kast, noe som blant annet henger godt sammen med at kinesiske nettbutikker som Temu, som får sine produkter fra produsenter som bryter med de fleste menneskerettigheter og på ingen måte er bærekraftige, elskes av stadig flere av oss. 

Det er heller ikke mange som bryr seg mindre enn oss nordmenn om fremtidige endringer, verken i Norge eller i verden for øvrig. 

Vi er i tillegg minst tilbøyelige til å endre atferd for å bidra til tiltak som kan forhindre klimaendringer. Og det er kanskje ikke så rart siden vi skiller oss ut som landet med flest klimaskeptikere. 

I tillegg er vi er dårligst i Europa på å gå, sykle og reise kollektivt, slik vi også er dårlige på både resirkulering og bruk av plastprodukter.

Så hvem er egentlig vi til å beskylde Action Frank for å være en egoist, når vi alle er verdensmestere i egoisme? 

Det er lett å kritisere actionfigurens selvfinansierte rekordforsøk, slik det er lett å være aktivist på sosiale medier. Det er lett å peke finger og fordømme med mobilen i hånda, til tross for at vi egentlig burde peke fingeren mot oss selv. 

Dobbeltmoralen skinner gjennom vår fordømmelse av Franks egotripp, samtidig som vi lever svært privilegerte og egosentriske liv, hvor vårt eget overforbruk trumfer alt fra menneskerettigheter, miljø og bærekraft.

Kanskje er det på tide at vi nordmenn ser oss selv i speilet og innser at vi alle har et ansvar. Ikke bare for å kritisere andre, men for å gjøre en større innsats for en mer bærekraftig og ansvarlig verden. Og kanskje også en litt rausere også. 

Det er sikkert naivt av meg å tro på en slik fremtid, men det må være lov å håpe og tro. Tro flytter som kjent fjell.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.