Hilde Apneseth mener politikerne må komme mer på banen for FM-radioen.

DEBATT:

Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv

«Hvordan er det mulig at norske myndigheter, som ellers styrer landet i tråd med moderne liberalistisk markedstenkning, mener at vi må sette lokk på mediemangfoldet, ytringsfriheten og friheten til å drive kommersiell radiovirksomhet i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger?», skriver Hilde Apneseth.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

I forrige uke offentliggjorde Medietilsynet de nye forskriftene for lokalradio som gjelder i neste konsesjonsperiode fra 2022-2026.

Som forventet kan lokalradio sende på FM i fem nye år, og dersom vi skal tro Hurdals-erklæringen, vil perioden strekkes ytterligere frem til 2031. Med dette er det dermed satt sluttstrek i kampen om nedleggelse av FM, noe bransjen selvsagt er glad for.

Dessverre er det ikke mye annet å rope hurra for i den nye forskriften for lokalradio. Særlig gjelder dette for de såkalte nisjeradioene i storbyene. Fra NRK-monopolets fall på slutten av 80-tallet, og oppblomstringen av nye storbyradioer med sterke og kreative redaksjonelle miljøer, har vi nå, 40 år senere, endt opp med en liten bukett av ikke-kommersielle nisjeradioer som henvender seg til spesifikke målgrupper slik som studenter og språkminoriteter.

Hvordan kom vi hit? Hvordan er det mulig at norske myndigheter, som ellers styrer landet i tråd med moderne liberalistisk markedstenkning, mener at vi må sette lokk på mediemangfoldet, ytringsfriheten og friheten til å drive kommersiell radiovirksomhet i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger? Hva er rasjonale for å stoppe norske radiobedrifter fra å tjene penger på reklame i en tid der hele verden strømmer inn via TV-skjermen og mobilen, og der innbyggerne gir fra seg persondata slik at internasjonale tech-giganter slik som Facebook, Google, TikTok og SnapChat tjener milliarder uten å betale selskapsskatt?

Hovedargumentet for at det ble forbudt å drive kommersiell radio i storbyene var i sin tid at vi skulle skjerme de to internasjonale milliardkonsernene NENT (P4) og Bauer (Radio Norge) som valgte å kun distribuere sitt radiosignal på DAB. Myndighetene var bekymret for at mediegigantene skulle miste inntekter som følge av at lytterne ble igjen på kommersielle kanaler på FM. Nå vet vi at dette ikke stemmer. I korona-året 2020 fikk P4 Radio Hele Norge og datterselskapet deres P5 Radio Halve Norge et regnskapsmessig overskudd på 61,6 millioner kroner, mens tilsvarende tall for Bauer var i overkant av 12 millioner. Til sammen blir dette et plussresultat på nesten 74 millioner kroner, noe som tilsvarer omtrent halvparten av den totale omsetningen i lokalradiobransjen!

Hva motiverer mediamyndighetene til å holde på standpunktet om at kommersiell radio i storbyene må være forbudt? Hvor er politikerne, NJ, MBL, LLA, Redaktørforeningen, Fritt Ord og de mektige avishusene som ellers skriker opp om behovet for mediemangfold og sterke redaksjonelle miljøer i kampen mot internasjonale konkurrenter? Er ikke Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger like viktige som resten av Norge? Hvorfor er det ingen som bryr seg?

Hvorfor tåler hele Norge så inderlig vel, den urett som ikke rammer dem selv?

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS