Kampen om sannheten. Hvordan unngå propagandakrigen

At «sannheten er krigens første offer» er en nærmest utslitt klisjé med røtter tilbake til første verdenskrig. Påstanden er neppe helt sann, for freden er nok uansett det aller første offeret. Likevel er spørsmålet om vi får sann informasjon når konflikter eskalerer høyst relevant.

Allerede 5 februar i år publiserte det amerikanske nyhetsbyrået Bloomberg saken «Russland invaderer Ukraina», som de senere trakk tilbake og beklaget. Saken var da allerede videreformidlet av bla New York Times som hadde publisert uten sjekke påstanden nærmere. New York Times innrømmet raskt feiltrinnet og lovet å undersøke hvordan dette kunne ha skjedd. Vekselvirkningen mellom sosiale og tradisjonelle medier er interessant her, og vi kan lett forestille oss hvor vanskelig det er å 'kalle tilbake' en nyhet som lever sitt liv i sosiale medier. Russerne brukte den feilaktige informasjonen for det den var verdt for å bevise at Vesten var krigshissere.

TV 2s reporterteam er 8 kilometer unna russiske stridsvogner: – Ganske intenst nå

Den ukrainske presidenten Zelensky ba på sin side alle om å være forsiktige når de omtalte en krig mellom Russland og Ukraina. – Vi trenger ikke den panikken nå, var hans ord i slutten av januar. Han snakket på vegne av et land med en konflikt som allerede hadde tatt livet av 3000 mennesker og skadet minst 7000 siden 2014.

Når en russisk militærinvasjon nå er en realitet, kan vi forvente en økning av avanserte forsøk på å påvirke informasjonen. Til alle tider har evnen til å hindre, manipulere eller tappe motstanderes informasjon vært et konkurransefortrinn i krig og konflikt.

Nå blir Ukraina bombardert ikke bare fysisk, men også digitalt av såkalte DDoS-angrep, en type cyberangrep som oversvømmer et mål med så mye informasjon at man ikke får tilgang til den informasjonen man ønsker.

En rekke europeiske land har sagt de vil sende cybereksperter til Ukraina for å hjelpe dem å håndtere disse truslene. Videre tilbyr flere internasjonale spesialister i digital sikkerhet sin ekspertkompetanse gratis online til de reporterne som velger å bli igjen i Ukraina.

Også vi som ikke står midt oppe i konflikten blir bombardert av informasjon. Det å skape fortellinger som påvirker folks forståelse av virkeligheten er en sentral del av all politisk kommunikasjon. Det er dette Putin gjør når han i talen til Russland om «vår historiske fremtid som folk», retorisk forbereder grunnen for invasjon av Ukraina.

Når konflikter eskalerer, blir det å skape overbevisende forklaringsmodeller enda mer avgjørende.

Slike strategier benyttes imidlertid ikke bare av udemokratiske aktører, slik en professor i Russland-studier synes å hevde i Aftenposten onsdag. En lærebokillustrasjon på krigspropaganda er hvordan amerikanske medier fremstilte ‘redningsaksjonen’ av den 19-årige soldaten Jessica Lynch under Irakkrigen for nesten 20 år siden. Pentagons helte-redningshistorie viste seg å være en gjennomregissert hendelse. I virkeligheten hadde unge Lynch fått førsteklasses behandling på det irakiske sykehuset hun ble ’reddet fra’. Evnen til å manipulere eller styre andres informasjon har alltid vært et stort konkurransefortrinn i krig og konflikt.

De siste dagene har vi sett flere eksempler på hvor vanskelig det er, også for norske medier, å være helt sikre på hva som er sant i en raskt eskalerende konflikt.

Faktisk: Slik vurderer du informasjon om krigen i Ukraina

Norge har flere svært gode og kunnskapsrike korrespondenter både i Europa og Russland. Likevel kan det i en uoversiktlig situasjon være krevende også for dem å ha den store oversikten til enhver tid. Onsdag morgen meldte NRK og en rekke andre medier at russiske styrker hadde gått i land i havnebyen Odessa ved Svartehavet, noe det ukrainske militæret senere meldte at var falsk informasjon.

Ny informasjonsteknologi gjør det enklere både å produsere og formidle uriktige fremstillinger, ikke minst visuelt. I takt med denne utviklingen er det vokst fram et internasjonalt nettverk av organisasjoner som bedriver faktasjekk. For eksempel avslørte det nederlandskbaserte nettverket av gravejournalister, Bellingcat, flere falske videoer i opptakten til Ukraina-konflikten. De har laget en bruksanvisning for hvordan man kan verifisere nyheter på sosiale medier.

Et annet eksempel er Poynter institutt som i en egen guide viser hvordan man kan avsløre falske bilder og videoer. Også norske Faktisk.no bidrar med en faktasjekk om krigen i Ukraina.

Dette er verdifulle verktøy for både journalister og publikum i en situasjon der kampen om sannheten er en viktig del av den pågående krigen.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.