Bildene fra da Jonas vandret til Stortinget er en fornærmelse

Kjekt med valg! Virkelig. Vi i kulturbransjen har lengtet lenge etter et skifte.

Men da jeg satte meg ned i sofaen på valgkvelden etter en lang dag med kamp for å finne levelige løsninger for levebrødet mitt, en dag med argumentasjoner og redegjørelser til staten for hvorfor akkurat vi trenger hjelpen stimuleringsordningen skal gi, en dag hvor Lottstift sier vi dessverre faller utenfor ordningen fordi det er jo soleklart at man ikke må våge å satse på å leve av kultur akkurat nå… akkurat der i sofaen i det jeg skrudde på nyhetene så kjente jeg på en utmattelse og oppgitthet over hva som møtte meg gjennom TV-skjermen.

«Er det slik å forstå at landet nå ikke lenger er underlagt smitterestriksjoner?», tenkte jeg i mitt slitne sinn. Jeg måtte inn og sjekke om det var noe på regjeringens sider om covid-19-restriksjoner som hadde endret seg. For ikke en eneste av valgvakene var innafor.

Det var hopping, klemming, mingling og alkohol. En real fest for den politiske eliten, og et endeløst sirkus som latterliggjorde dugnaden vi alle har lidd under i langt over ett år. Meteren var som glemt i en sky av ledere som tydelig gav blanke f i pandemien!

Håndspriten var glemt, og gribber med mikrofoner, kamera og fanatiske spørsmål kastet seg over talere som om de aldri mer skulle høre dem snakke igjen. Selv om de kun få minutter senere var tilgjengelige for intervjuer som i alle fall minnet om lovlige.

Vi i kulturbransjen går for lut og kaldt vann med halve saler, bordservering og strenge krav om smittevern! Som arrangører kan vi miste skjenkebevilgningen vår om vi lar kunder så mye som bære ølen sin gjennom lokalene. Om vi ikke følger reglene så får det faktiske konsekvenser.

Vi bærer til og med ansvaret om gjestene våre, voksne mennesker, driter i lovene og mingler på tvers av bordene. Det er et ansvar som kan ta fra oss retten til å hente inn de skarve kronene som finnes i potten for oss. Hvem har ansvaret for tenåringsoppførselen vi så på valgnatten?

Det gir dårlig smak i munnen å se hoppende masser av feststemte politikere som klemmer og hoier i lokaler stappet til randen… ikke en maske å se… ikke en tanke for restriksjoner.

Korona legger ingen demper på medienes valgdekning: – Ikke et stort hinder for journalistikken

Jeg har også store problemer med å se hvorfor journalister plutselig kan sverme i klumper med skitne hender og travle mikrofoner som har gått fra munn til munn. Hva i all verden? Bildene fra Jonas vandret til Stortinget er en fornærmelse.

Sultne journalister som minnet mer om tabloide reportere enn seriøse medlemmer av det som er et relativt fantastisk pressekorps sett i sammenligning med andre land.

Hvorfor kan disse bildene i god smak vises? Bilder som respektløst minner om Donald Trumps MAGA rallies. Det føltes som om man tydelig sa at pandemien bare har vært, og er, en vits fra en dårlig toastmaster?

Hva koster en slik kveld nå for oss som så desperat trenger at vi snart kan fylle saler, medlemslister og arrangementer med livsnødvendige mennesker som betaler for seg? Koster det oss enda et par uker med halv maskin..? En halv maskin som nå kun holdes i gang av dampen fra drivstoffet som en gang holdt oss i god flyt.

Dårlig start Jonas… jeg håper det kommer en forklaring! Usmakelig å følge TV 2 Nyhetene på valgkvelden og -natten. Det som skulle være en festdag skapte i stedet en bølge av oppgitthet og fortvilelse over å vite at det ikke er sånn at alle trenger å følge reglene…

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.