Det siste pressen trenger nå er Nobels fredspris

Pressen er viktig. La oss bare konstatere det med én gang.

Men er vi viktigere enn aktivister som opponerer mot autoritære regimer, folk som jobber med å løse den globale klimakrisen eller organisasjoner som jobber mot fæle våpen, liksom?

Etter å ha dekt mediebransjen i seks år er jeg helt overbevist om at det finnes de som vil svare ja på det spørsmålet. Vi er jo bærer av ytringsfriheten og den åpne samtale, må folk skjønne.

Men har vi stått i en omfattende pandemi som har tatt livet av 4,8 millioner mennesker og som har økt forskjellene mellom fattig og rik på en global skala? Og nesten klart å slå den tilbake?

De prisvinnende journalistene kommer med ny avslørende bok: – Ekstremt vanskelig

Står vi midt i en klimakrise som er så omfattende at den vil endre livene våre for all tid - og som kan medføre økt spenning mellom nasjoner og regioner? Og der vesentlige forsknings- og organisasjonsmiljøer jobber på spreng for å løse den?

Har vi fått en verdensomspennende aksjon mot rasisme - som har satt undertrykking av hele befolkningsgrupper på agenda og dermed kan ha medført mer forståelse og dermed mindre hat?

Ja, det har vi. Men pressen, da? Vi er jo også utfordret. Nesten 30 mediefolk er drept så langt i år, 350 journalister sitter i fengsel, redaksjoner undertrykkes, redaktører knebles og hele mediehus blir stoppet fra å drive kritisk journalistikk.

Det er forferdelig.

Men fortjener vi Nobels fredspris? Har vi bidratt til å redusere spenningen i verden og til økt forbrødring mellom nasjoner - slik Alfred Nobel hadde som utstrakt mål for prisen? Jeg vet ikke.

I en post-Donald Trump-æra, der journalister i den vestlige verden har blitt erklært fiender av folket, har vi definitivt kjent på presset. Bare her hjemme har det plutselig blitt stuerent å nærmest daglig henge ut enkeltjournalister og redaksjoner - og underbygge konspirasjonsteorier om at pressen ikke er til å stole på.

Jeg mener ikke at pressen ikke fortjener heder og ære, men vi må noen ganger krumme nakken og tenke hvem vi er til for. For en slik kåring vil være problematisk på flere måter.

Vår jobb er å dokumentere kritikkverdige forhold i samfunnet - ikke å ta plassen fra en menneskerettighetsaktivist - for å selv bade i gull og glitter.

Jeg mener at avstanden mellom journalister og «vanlige folk» er bekymringsfull - og gir samtidig grobunn for konspirasjonsteorier. Særlig internasjonalt.

La oss dermed ikke kaste bensin på det bålet ved å ta prisen fra noen som virkelig fortjener den. Så kan vi heller stå litt lenger bak på scenen og dokumentere selve utdelingen.

Det er derfor vi er til.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.