Moms­problemer hindrer kommunene fra å bruke einnsyn

Einnsyn er en nasjonal digital offentlig tjeneste der alle kan finne og søke innsyn i forvaltningens saksdokumenter og dokumenter knyttet til politiske møter – et verktøy utenlandske journalister misunner oss. Alle kan gå til samme sted og lete etter dokumenter, og det er mulig å søke på tvers av virksomheter på samme sted.

Ytringsfrihetskommisjonen fremhevet derfor einnsyn som et demokratiserende verktøy for vanlige folk og folkevalgte, ikke bare pressefolk. Ytringsfrihetskommisjonen pekte på en klar sammenheng mellom tilgangen til informasjon og reell ytringsfrihet.

Selv om alle offentlige organer kan bli en del av einnsyn, inneholder einnsyn i dag nesten bare statlige virksomheter. Bare tre fylkeskommuner (Nordland, Trøndelag og Vestland) og fem kommuner (Arendal, Gjerstad, Grimstad, Oslo og Stavanger) er tilknyttet einnsyn.

Hvorfor er det sånn? Dette henger sammen med at statlige virksomheter er pålagt å knytte seg til einnsyn. Det er et krav etter digitaliseringsrundskrivet. De samme virksomhetene er pålagt å gjøre postjournalen tilgjengelig på internett etter forskriften til offentleglova.

Tilsvarende krav finnes ikke for kommunene.

I praksis har så å si alle kommuner i dag postlister på nett, men de er av ulik kvalitet, de ser forskjellige ut og de ligger ulike steder på kommunens nettsider. Slike praktiske hindre har stor betydning for den reelle tilgangen på informasjon, og dette påvirker igjen muligheten til å engasjere seg i en sak og ønske om å delta i samfunnsdebatten.

I august deltok vi i et møte med DigiViken og DigiVestland. Det er partnerskap mellom kommunene og fylkeskommunen i de to fylkene. Målet deres er å sikre gode digitale løsninger for kommunale tjenesteytere og kommunenes innbyggere. Et av tiltakene de ser på er å prøve å få flere kommuner inn i einnsyn.

Over 102 millioner dokumenter er inne: Nå er nye Innsyn.no klar for beta

Da fikk vi beskjed om at flere av kommunene i de to fylkene er interessert i å koble seg på einnsyn, men at de har måttet legge den prosessen på is. En av årsakene omtales som «usikkerhet rundt merverdiavgift».

Grovt sett tolkes dagens regelverk slik at kommunal sektor er merverdipliktig og må betale moms på det de kjøper, mens DigDir ikke er det – og derfor heller ikke kan utstede faktura med moms.

For statlige virksomheter er det altså gratis å bruke einnsyn. Kommuner må betale. Men det er uavklart om DigDir kan ta seg betalt av dem.

Den enkleste løsningen på problemet vil være å sidestille statlige og kommunale organer, og la begge være omfattet av plikten til å bruke einnsyn og unntatt krav om betaling. Dette er i tråd med Ytringsfrihetskommisjonens anbefaling:

«Dette kan for eksempel oppnås ved at lisensen for kommuner og fylkeskommuner fjernes, enten ved at kommuner og fylkeskommuner tas inn som pliktsubjekt i forskrift til offentleglova, eller ved å endre finansieringsmodellen for Einnsyn.»

Det ikke snakk om store summer som staten eventuelt går glipp av fra kommunene. For de minste kommunene er det noen tusenlapper i året. For en kommune med 80–90 000 innbyggere er det snakk om 125 000 kroner i året.

Vi mener kommunalkomiteen bør ta initiativ til å løse problemet i tråd med Ytringsfrihetskommisjonens forslag, alternativt å be departementet utrede det med mål om å finne en snarlig løsning.

Gitt som høringsinnspill til kommunal – og forvaltningskomiteen fra Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Presseforbund (NP) 25.10.2022

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.