Si nei til e-post-intervju!

Nyhetssøk med «svarer på e-post» gir flere tusen treff. Det virker som tilsvar og imøtegåelse fra kritiserte kilder nå har blitt standardisert i e-postform. Etter min mening er dette en sykdom som herjer norske redaksjoner.

Hvorfor møter vi ikke lenger kildene, og konfronterer de som har begått urett ansikt til ansikt?

Joda, svaret vet vi. De vil ikke møte oss.

Men skal vi da akseptere at «sånn er det bare»?

Jeg mener nei. Og jeg mener vi må utvikle en strategi for å redusere andelen «svarer i en e-post» i de samfunnsviktige og kritiske journalistiske sakene.

En del av det vi mister ved å la kilder svare på e-post er åpenbare. Vi får ikke stilt oppfølgingsspørsmål og vi mister anledningen til å skildre selve intervjusituasjonen.

Leder i Norsk PEN om at fredsprisvinner skal ha blitt angrepet: – Det gikk kaldt gjennom meg

Enda viktigere er det at vi gir fra oss initiativet. En e-post kan ligge ubesvart i dager og uker. Vi kan heller ikke presse fram et tydelig, relevant og konsist svar. Får vi svar (da må vi ha satt en tidsfrist) er vi prisgitt det vi får.

Vi risikerer også å gi fra oss kontrollen. Kildene kan enklere tåkelegge fakta og mer aktivt motarbeide oss gjennom e-postutvekslinger. Flere av årets metoderapporter til SKUP forteller om motstand fra kilder eller deres hjelpere – om trenering og aktiv motarbeiding av journalister.

E-post-svaret kan være generelt, avledende, gå rundt spørsmålet og ikke gi et meningsfylt svar på det vi har spurt om. Men vi må publisere, vi har ikke noe annet.

I det minste kan vi krysse av for Vær Var-plakatens paragraf 4.14.

Vi vet strengt tatt ikke hvem som svarer på e-posten. Ofte mistenker jeg svaret er skrevet av en kommunikasjonsrådgiver eller advokat. Og da kan det være praktisk talt uleselig for publikum, med byråkratiske og juridiske formuleringer.

Men vi må publisere.

Og har du sagt A, må du si B: en første e-post med tilbud om imøtegåelse kan raskt havne i en endeløs rekke e-postutvekslinger. Profesjonelle kilder vet å hale ut tiden, forvirre, kreve nye presiseringer, forlange ettersendt dokumentasjon, og så videre, og-så-videre.

Under årets SKUP-konferanse i Tønsberg fortalte Axel Humlesjö fra SVTs Uppdrag Granskning at de helt har sluttet å akseptere svar fra kilder på e-post. Og det har de gjort ved å slutte å be om intervju.

I avsløringen av nikkel fra en skandalisert gruve i Guatemala til hvitevareprodusenter i Europa, konfronterte de IKEA, Miele og Bosch/Siemens. De ba ingen om intervju, men informerte selskapene at de ville komme til deres adresse “torsdag kl. 13”. Der ville de presentere dokumentasjon, og innhente kommentarer.

Noen måtte jo da stille opp, fra IKEA eller Miele. Men IKEA svarte (på e-post) at de ikke ville stille til intervju, men aksepterte at teamet filmet i varehuset. Humlesjö tok da opp mobiltelefonen foran en vaskemaskin i kjøkkenavdelingen, ringte kilden i IKEA og fikk opptaket av at de fortsatt “ikke ville stille til intervju”.

Enklere for TV-team enn for skrivende journalister?

Ja, men alle journalister kan filme eller ta bilder.

Lat RT få senda propagandaen sin

Vi i Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) har gjennom de siste drøyt tre årene vært med å jobbe fra 37 publiserte graveprosjekter, i lokale, små og store redaksjoner. Mange ganger har vi sett hvordan publiseringen forsøkes stoppet og forsinkes gjennom eviglange e-postutvekslinger.

Så hva bør vi gjøre?

Vi ser at mange små redaksjoner, geografisk langt fra de kritiserte kildene, ikke kan oppsøke og møte disse. Et alternativ da er digitalt intervju (Meet, Zoom, el.l.)

Først av alt må vi aldri bare si “svarer i en e-post”, men skrive “nekter å stille til intervju”.

Så vil jeg anbefale kolleger å møte opp hos kilden, men varsle på forhånd. Og gjerne tilby gjennomgang av dokumentasjonen samtidig som vi ber om kommentar.

Og sist, men ikke minst, vil jeg oppfordre Pressens Faglige Utvalg til en ekstra kritisk vurdering av klager fra mektige og profesjonelle kilder som ikke møter journalister: Denne vurderingen bør vurderes til journalistens fordel.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.