For tredje år på rad er Norge inkludert i den årlige Digital News Report fra Reuters Institute, og for tredje år på rad forteller rapporten at det ikke står så ille bra til med oss.
Eller som forskerne selv skriver i en kronikk hos Dagens Næringsliv torsdag: Skal du drive et nyhetsmedium, gjør det i Norge.
Rapporten tar for seg tingenes tilstand i nær 40 land, og den norske delen av rapporten er blitt til ved Universitetet i Bergen, i samarbeid med Fritt Ord, gjennom et arbeid ledet av Hallvard Moe og Hilde Sakariassen.
Og gjennom over 60 sider er det strengt tatt sjeldent positiv lesing - etter noen år hvor vi har snakket om falske nyheter, sviktende tillit, sosiale ekkokammer og alternative medier.
For hva forteller egentlig rapporten?
Digital News Report fra Reuters Institute / Universitetet i Bergen:
Reuters Institute har gjennomført undersøkelsen i 37 land - de fleste europeiske land, samt store land i resten av verden.
Den norske rapporten er blitt til for tredje år på rad, i et samarbeid med Universitetet i Bergen og Fritt Ord.
De norske tallene er basert på en undersøkelse med 2027 respondenter, gjennomført av YouGov, som en nettbasert spørreundersøkelse vinteren 2018.
Først og fremst: Nesten alle nordmenn anser seg som nyhetsinteresseerte. 83 prosent bruker nyheter daglig, mer enn tre av fire gjør det flere ganger om dagen.
Verdt å merke seg, for den som ikke har oppdaget det allerede er at vi blir stadig mer digitale.
For 70 prosent av oss er nå smarttelefonen den viktigste kilden til nyheter.
Avisenes nettsider og apper er nå viktigere enn TV-nyhetene. Papiravisene er fortsatt i bruk hos mange, men bare fire prosent anser det som sin «viktigste nyhetskilde».
Dykker vi videre ned i rapporten, ser vi at det skrevne ord fortsatt er vanligst og foretrukket, også på nett. Video har en støttende rolle, men her skiller det seg også på alder. Samme trend ser vi på for eksempel podkast: Det er en klar overvekt av brukere under 35 år, og dette er en mediekanal som også når ut til de unge med nyheter og politikk.
Rapporten viser også fortsatt begrenset frykt for at mediene mister sin posisjon til sosiale medier:
Det klarte flertallet av oss finner fortsatt nyheter gjennom å gå direkte til sine foretrukne nettaviser / tjenester. 62 prosent av oss finner hovedsakelig nyheter slik.
32 prosent oppgir at de også finner nyheter gjennom sosiale medier, men bare 13 prosent av oss har det som sin hovedsakelige kilde.
Her også skiller undersøkelsen seg på unge og voksne, men også for de under 35 år er nyhetssidene som direkte destinasjon den foretrukne metoden.
Verdt å merke seg er også at de etablerte nyhetsleverandørene står sterkest.
De kjente mediehusene dominerer som nyhetskilder, men innbyrdes rangering omtrent som tidligere.
Verdt å merke seg for «TV-nyheter» er imidlertid at flere sier de bruker TV 2 som nyhetskilde enn NRK. Samtidig som NRK styrker seg kraftig på nett.
De såkalt alternative mediene har også fått mye oppmerksomhet de siste årene. Kanskje for mye?
For ifølge rapporten brukes de av få. Og over halvparten av de spurte i undersøkelsen har ikke hørt om noen av de alternative mediene som er omtalt i undersøkelse.
Men bruken henger sammen med politisk preferanse, og gjerne fra motstatt ståsted: For eksempel har mange til venstre hørt om Rights.no og Document - mange ganger flere enn de som faktisk bruker nettstedene.
Fremveksten av alternative medier kobles ofte til en synkende tillit til etablerte medier. Men selv om dette er tilfelle hos noen, så er det fortsatt ingen alarmerende tendenser i undersøkelsene:
Kun 7 prosent sier seg «svært uenig» i påstanden om at man kan stole på nyhetene mesteparten av tidene.
Som vanlig er det NRK som kommer aller best ut, 82 prosent mener nyhetene herfra er pålitdelige. Dernest følger Aftenposten, lokalaviser, TV 2 Nyheter og Dagens Næringsliv.
Det er imidlertid forskjeller på politiske preferanser - særlig når man ser på den enkelte destinasjon.
For eksempel mener 93 prosent på venstresida at NRK er pålitelige, mens 20 prosent fra høyresida mener NRK ikke er pålitelige.
Bare 38 prosent som definerer seg til høyre synes Klassekampen er pålitelige, mens over 50 prosent av den samme gruppen mener Rights.no og Document.no er det.
For folk til venstre er det motsatt: Her mener rundt 60 prosent at begge dise er upålitelige.
Bekymringen for såkalte falske nyheter er heller ikke alarmerende stor i Norge. Da er vi langt mer bekymret for dårlig journalistikk, journalistikk som vrir og vender på fakta.
Verdt å merke seg er at hver tredje nyhetsbruker er bekymret for politikere som misbruker falske nyheter overfor noe de ikke liker.
Betaling for nyheter på nett er en annen gjenganger i denne typen undersøkelsen.
Her har andelen vokst fra 26 til 30 prosent på ett år - som sier de har betalt for nyheter på nett.
- Det betyr at Norge stadig er det landet hvor det vises størst betalingsvilje, sammenlignet med alle andre land som er med i denne undersøkelsen, heter det.
Alt tyder på at betaling for digitale nyheter snart vil passere papir; andelen her har gått ned fra 40 til 35 prosent på ett år.
Men vil de som ikke har betalt for digitale nyheter begynne å betale? Fortsatt sier 71 prosent at det er ganske eller svært usannsynlig, mens 18 prosent holder det for ganske eller svært sannsynlig.
Verdt å merke seg er imidlertid en viss bevegelse: 5 prosentpoeng har «flyttet seg» fra usannsynlig til sannsynlig.
Betyr det at alt er bare velstand? Nei, understreker forskerne i rapporten. Og som de også selv peker på i sin kronikk torsdag, er det særlig tre utfordringer som peker seg ut:
Unge er noe mindre interesserte i nyheter, også politiske nyheter, og de baserer seg mer på sosiale medier.
Politiske preferanser påvirker hvilke medier vi har tillit til - og leser.
Betalingsvilje følger inntekt - de som betaler for nyheter har god råd. Utviklingen her følger omtrent som for papiraviser.
Det betyr at det fortsatt er «noe å jobbe med».
Men utgangspunktet er kanskje ikke så ille som man skulle tro, når man leser om tilliten til etablerte medier, framveksten av de alternative - og bekymringen for falske nyheter og ekkokamre i sosiale medier.
