Tron Strand og Elin Floberghagen skriver om en lov som enda ikke gjelder.
Foto: Kent Olsen / Erik Waatland / Kristine Sterud.
MENINGER:
Regjeringen undergraver innsyn i statens dokumenter
«Presse-Norge har tatt for gitt at en oversikt over statens dokumenter er tilgjengelig i postjournaler som legges ut på internett. Det viser seg å ikke være riktig.», skriver Elin Floberghagen og Tron Strand.
Da Bergens Tidende (BT) arbeidet med saken om Bergen Engines, motorfabrikken som var i ferd med å bli solgt til et selskap kontrollert av russiske borgere med nære bånd til Kreml og president Putin, ble det bedt om innsyn i dokumenter fra Utenriksdepartementet (UD). BT oppdaget at flere saks- og dokumentnumre ikke var å finne på eInnsyn, selv om innholdet ikke var hemmeligstemplet eller underlagt taushetsplikt.
Hvordan kunne dette skje?
For å kunne kontrollere offentlige myndigheter, må pressen kunne kikke forvaltningen i kortene. Et viktig redskap er postjournalene.
Det er ikke mulig å be om innsyn i noe du ikke vet eksisterer. Derfor er pressen helt avhengig av postjournaler - en oppdatert liste over hvilke dokumenter som sendes til og fra departementer og statlige etater. Dette er så viktig at innsynsretten er sikret gjennom Grunnlovens paragraf 100. Alle har rett til å se statens dokumenter.
I praksis er dette detaljregulert i Offentleglova og Arkivlova med forskrifter.
Det står i offentlegforskrifta § 6 at departementene som fører elektronisk journal skal gjøre journalen tilgjengelig på Internett. Bestemmelsen har, overraskende nok, aldri trådt i kraft. Den er derfor ikke bindende.
Da den nye offentleglova ble behandlet i statsråd i 2008, ble det vist til at bestemmelsen ikke ville tre i kraft før nødvendige tekniske løsninger var på plass, men at det ville skje innen utgangen av første halvår 2009.
Årsaken til dette var at løsningen for internettpublisering av postjournaler var under utvikling, da kjent som Offentlig elektronisk postjournal (OEP). OEP var ferdig utviklet og ble tatt i bruk i 2010. Etterfølgeren eInnsyn ble tatt i bruk i 2018. Likevel har forskriftens § 6 aldri trådt i kraft.
Paradoksalt nok synes andre forskrifter og statlige rundskriv å legge til grunn at paragrafen faktisk har trådt i kraft. I arkivforskriftas § 10 reguleres i detalj hvilke opplysninger som skal fremgå av den offentlig tilgjengelige journalen på internett.
I Kommunal- og distriktsdepartementets digitaliseringsrundskriv, senest oppdatert i januar i år står det:
«Bruk av eInnsyn er obligatorisk for de statlige virksomhetene omfattet av forskrift til offentleglova § 6.»
UD avslo innsyn i en rekke dokumenter i saken om Bergen Engines. BT ba om en forklaring på hvorfor mange dokumenter ikke var å finne på eInnsyn. Dette inngikk senere i en klage til Sivilombudet som stilte UD flere spørsmål i saken. UD har svart Sivilombudet at de ikke er forpliktet til å publisere sine journaler på internett, siden offentlegforskriftas § 6 aldri har trådt i kraft.
Hva betyr dette? Jo, at et departement eller en statlig etat ikke trenger å publisere sine journaler på internett. eInnsyn gir dermed ikke noen utfyllende oversikt over dokumenter som sendes til og fra et statlig organ. Det undergraver selvfølgelig eInnsyn, men enda mer alvorlig; det undergraver innbyggernes rett til innsyn i statlige organers dokumenter. Viktig kommunikasjon kan slik holdes skjult for offentligheten. Det er et demokratisk problem, og det bør være et politisk problem. Da Stortinget vedtok offentleglova ble det jo slått fast at den skulle sikre mer åpenhet.
Så skulle man kanskje tro at det er en smal sak å ordne opp i dette? Regjeringen kan jo bare beslutte at §6 skal tre i kraft? Det er nettopp det Norsk Presseforbund og Pressens offentlighetsutvalg har tatt til orde for.
Vi har bedt Justisdepartementet om en forklaring og tatt det opp i møte med departementets politiske ledelse. Nå foreligger, etter mange måneders venting, et svar fra departementets lovavdeling. De skriver:
«Spørsmålet om ikrafttredelse av offentlegforskrifta § 6 er til vurdering i departementet. På bakgrunn av den tiden som har gått siden vedtakelsen, kan det også være aktuelt å vurdere enkelte justeringer før paragrafen settes i kraft.»
Våre spørsmål til regjeringen blir da: Hva i all verden venter dere på, 12 år etter at den tekniske løsningen var på plass? Og hvilke justeringer er det behov for å vurdere?
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
