Nye grep ga historiske milliontall for NRK P3 – slik gjorde de det

Redaktør Daniel Ramberg og NRK P3 gikk nye veier i 2021. Det har gitt god effekt.

Even Hye T. Barka Journalist

Publisert 14.01.2022 - 15:27

Denne artikkelen er over to år gammel.

I den faste spalten «Best akkurat nå» lanserer NRK P3 ukentlig nye norske låter de mener det er verdt å lytte til.

I 2021 nådde denne spalten for første gang over én million sidevisninger totalt. Det er fungerende redaktør Daniel Ramberg svært godt fornøyd med.

– Vi er veldig glade for å ha nådd det tallet. Vi gjorde en del endringer i 2020 og inn i 2021. Det handlet om å spisse konseptet, gjøre det tydeligere visuelt, slik at det skilte seg ut fra det andre NRK og P3 lager. Designet er enkelt og effektiv, sier Ramberg til Medier24.

Redaktøren forteller også at P3 har gjort et bevisst valg om å utelukkende løfte fram norsk musikk i spalten, fremfor å ha musikken sammen med internasjonale låter.

– Delvis handler dette grepet om at P3 har et mandat om å fronte ny, norsk musikk, men det handler også om at dette er et underdekket område i den norske musikkjournalistikken.

Ramberg sier at P3 har jobbet mye med kvaliteten på omtalene, det redaksjonelle arbeidet og hvordan sakene vinkles på P3.no og NRK.no

– Sistnevnte har også vært veldig viktig for denne spalten, både når det kommer til å nå ut til mange og for å etablere faste avtaler med leseren – man kan stole på at man kan gå inn på NRK.no og finne P3s Best akkurat nå-spalte hver fredag.)

Dagsrevyens bilde vekket harme – slik gjorde NRK opp for seg

– Skal ikke være heiagjeng

En annen endring som NRK P3 har gjort det siste året, er at de sammen med NRK Kultur, har økt sin satsing på musikkanmeldelser.

I 2021 publiserte de 24 musikkanmeldelser, som Ramberg sier er blitt godt lest.

Ramberg mener musikkanmeldelsene er viktige, fordi den setter musikk som mange lytter til, inn i en større sammenheng.

– Dette gjøres det jo mye av i journalistikken generelt. Jeg tror det er viktig at unge mennesker lærer seg å lese denne typen journalistikk, fordi det gir så mye merverdi til de kulturelle opplevelsene, som vi vet at de allerede får mye utav.

Redaktøren fortsetter:

– Det handler ikke om å være smaksdommere eller om å kaste terning på musikken, men heller om å sette ting inn i en større sammenheng, og å sette lys på musikk som kanskje går under radaren hos mange.

Ramberg mener også det er viktig at kulturjournalistikken er kritisk mot aktørene i kulturfeltet.

– Vi skal ikke stå å være en heiagjeng, men heller gå ting i sømmene. Det gjør vi i NRK og i P3, og siden vi gjerne vil bli enda bedre på det, er det litt av grunnen til at vi nå både søker en ny vaktsjef og en dedikert musikkjournalist.

Strømmekrigen hardner til – dette er NRKs største konkurrenter

– Ikke et presserende problem

På spørsmål om hvor mye makt og innflytelse artistene har på kulturjournalistikken i Norge, mener Ramberg det er vanskelig å gi et generelt svar.

Han sier likevel at han ikke tror artistene påvirker journalistene for mye.

– Alle kulturjournalister kommer nok i kontakt med artister og management som har innspill til dem, men kulturjournalistene vet godt hvordan de skal forholde seg til det.

– Jeg tror ikke det norsk kulturjournalistikk har et presserende problem med at artistene har et stort grep rundt den, sier han.

– Hvilke tanker gjør du deg rundt den makten dere har overfor norske artister, da? Dere setter jo folk på agendaen?

– Disse vurderingene må man gjøre uansett hvilken journalistikk man bedriver, om hvilke caser man ønsker å få fram. Det handler om å ha en tydelig forståelse av målgruppen, og hvilke historier og artister som er interessante for dem.

Til slutt sier Ramberg:

– I dette må man også tenke på ting som mangfold og alderssammensetning, slik at det ikke blir for ensformig. Denne formen for godt journalistisk arbeid, er noe vi har styrket innad i redaksjonen de siste årene.