Carlsen er en erfaren journalist, og har jobbet i NRK i 30 år. Hun er spesielt kjent som reporter i Dagsrevyen.
I april i fjor ble hun smittet av koronaviruset, og lå innlagt på sykehus i 27 dager. Tidligere i år ga hun ut boken, «Koronaens ansikt», der hun blant annet skrøt av det norske helsevesenet.
– Jeg trodde ikke det skulle bli så mye avisgreier, da jeg ikke trodde jeg var så interessant. Men for meg var det viktig å være åpen om at jeg hadde korona, og nå er det viktig å være åpen om dette. Men jeg hadde jo ikke lyst til å bli stemmen for enda en sykdom, sier Carlsen til Medier24.
«Først gikk jeg i kjelleren, men nå har jeg mentalt klatret meg opp på takterrassen», skrev hun i et innlegg på Facebook.
– Jeg skulle i utgangspunktet på en sjekk i forbindelse med koronasykdommen jeg hadde, men jeg ba om å få komme inn tidligere fordi jeg kjente det var noe galt i brystet. Det var fryktelig å få beskjeden om at jeg har brystkreft, men dette skal jeg klare å fighte, sier hun.
Fortsetter å jobbe i Dagsrevyen
Carlsen velger å jobbe fram til hun begynner på cellegiftkur. De siste dagene har hun ventet på beskjeder og oppdateringer på prøver.
– Da jeg meldte fra om at ting ikke var som de skulle i brystet, satte de i gang med det første. Jeg fortsetter bare med å skryte av Norges helsepersonell. Jeg har en egen kreftkoordinator, som følger meg hele tiden.
Hun har selv jobbet som helsereporter i Dagsrevyen i 10 år. I løpet av den tiden var brystkreft ofte et tema.
– Jeg kunne litt om dette fra før, men det kom overraskende på. Fra jeg ble syk med korona i april i 2020 til nå har det vært litt av en reise. Men det er viktig å huske at også andre opplever tøffe ting i livet sitt. Som journalist følger en jo for eksempel med på det som skjer i Afghanistan. Det er heller ikke sånn at jeg tenker «hvorfor skjedde dette meg». Jeg tenker mer at dette bare skjedde, og at jeg må håndtere det, sier Carlsen.
Åpen om utfordringene
Akkurat som da hun var innlagt med korona, har hun nå valgt å snakke høyt om situasjonen. Hun sier at det hjelper, men er tydelig på at det ikke er noen fasit på hvordan man takler det å få en slik beskjed.
– For meg er det veldig viktig med åpenhet rundt dette. Men det jeg gjør er på ingen måte noen oppskrift. Hver enkelt må finne sin egen vei. Jeg vil ikke si at noen må gjøre noe på en bestemt måte. Jeg synes det er lettere å bære en sykdom når man snakker om det. Det gir masse overskudd, og jeg har bare fått positive tilbakemeldinger fra folk.
– Jeg hadde også et barn som døde da hun var nesten ni år gammel, og for meg egner det seg ikke å gjemme bort ting. Da går jeg bare rundt og lurer på om folk vet noe. Det er også en stor opptur med alle henvendelsene jeg får. «Trenger du noen å snakke med, så er jeg her», sier folk. Den heiagjengen opplevde jeg også støtte fra da jeg lå på sykehus med korona.
Skulle besøke døtrene
Men avgjørelsen om å være åpen har hun tatt i samråd med menneskene rundt seg. Hennes to døtre, Hedda og Helena, bor i henholdsvis Rhodos og Oxford, og Carlsen skulle egentlig reist for å besøke dem om en uke.
– Beslutningen om å være åpen tar jeg selv, men i samråd med barna mine og mannen min. Da jeg spurte, sa min ene datter at «det å være åpen er jo deg, det, mamma». Det hjelper også å møte på jobb, selv om jeg ikke vet hvor mye jeg vil jobbe når jeg får cellegift. Da må jeg se an formen og lytte til legenes råd. NRK er jo min familie nummer to. Jeg har fantastiske kolleger og verdens beste arbeidsplass, sier hun.
Frokost på døren fra sine kolleger med hilsen er noe av det hun har mottatt som støtte den siste tiden. Det hjelper for å holde humøret oppe.
– Når jeg våkner om morgenen, tenker jeg at dette egentlig ikke har skjedd, men så innhenter virkeligheten meg. Jeg må bare fighte. Heller ikke jeg er på takterrassen hele tiden. Jeg er også i kjelleren noen få ganger.
