Sjefredaktør i Dagbladet, Alexandra Beverfjord, mener begrensingen av den finske rikskringkasteren er positivt.
Jan Magnus Weiberg-Aurdal
Finsk rikskringkaster får ikke publisere rene tekstnyheter: Det liker Dagbladet-redaktøren
Finske Yle får begrensinger. Norske redaktører mener loven er positiv for mediemangfoldet.
Fra 1. august kan ikke den finske rikskringkasteren Yle, lenger publisere tekster fritt på yle.fi. Da må alle tekstene, med få unntak, publiseres sammen med video- eller lydinnhold. Det skriver Morgenbladet.
Det skjer etter en årelang debatt i det finske mediemarkedet. I 2017 klaget foreningen for private finske medieselskaper, Finnmedia, Yle inn til EU-kommisjonen, fordi de mente Yles tekstbaserte journalistikk brøt med reglene for statstøtte.
I mars i år godtok det finske parlamentet en lovendring om hvordan tekstene på Yles nettside må begrenset.
Sjefredaktør i Dagbladet, Alexandra Beverfjord, mener lovendringen er positiv.
– Vi synes det er positivt at finske myndigheter setter inn tiltak som regulerer allmennkringkasterens aktiviteter som nettavis. Og vi følger svært nøye med på denne utviklingen, sier Beverfjord til Morgenbladet.
Hun legger til at de håper at norske politikere begynner å se problemstillingen.
Beverfjord har vært tydelig på at hun mener NRK har blitt for dominerende i mediemangfoldet i Norge.
Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, mener at rammene i Finland virker for stramme.
– Det er positivt at finske myndigheter legger til rette for økt mediemangfold ved å definere allmennkringkasterens virksomhetsområder. Samtidig er det ikke ønskelig med statlig detaljstyring på dette nivået i en tid med store teknologiske endringer, sier han til avisen.
Finland er ikke det eneste landet dette debatteres i.
Snart skal den svenske rikskringkasteren debatteres politisk i Sverige. I Danmark er DR klaget inn til EU-kommisjonen. Og i Storbritannia vil Boris Johnson fjerne BBC-lisensen, som i så fall vil føre til store nedskjæringer.
