Siri Gedde-Dahl, redaksjonsleder i Dagbladet.
Collage: Canva / Jørn H. Moen, Dagbladet
MENINGER:
Forskningskomité på ville veier
«At vi har forsøkt å omgå loven, er en drøy påstand», skriver redaksjonssjef i Dagbladet i et tilsvar til NEM.
Dagbladet har aldri omgått eller forsøkt å omgå loven ved å definere «En syk skinasjon» som journalistikk, og ikke forskning. At vi har forsøkt å omgå loven, er en drøy påstand fra Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helse (NEM).
Vi mener faktisk at «En syk skinasjon» er journalistikk. Det er den bransjen vi driver i og det er formålet med alt vårt arbeid, selv om vi selvsagt gjør undersøkelser for å underbygge våre artikler.
NEM mener på sin side at artikkelserien er helseforskning og at Dagbladet dermed skulle søkt Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) om å få samle inn informasjon til artikkelserien. NEM har derfor «meldt» Dagbladet til Helsetilsynet, og bedt dem «vurdere saken».
I et debattinnlegg 23.3. i Medier24 skriver sekretariatsleder Camilla Bø Iversen og komitéleder Kari Milch Algedahl i NEM om Dagbladet at «Deres egen rapport gir inntrykk av at de aktivt forsøkte å unngå det lovpålagte kravet om etisk godkjenning».
Klipper utvalgte sitater
NEM klipper utvalgte sitater fra Skup-rapporten for å vise at «Dagbladet var fullt klar over at de opererte i en gråsone». Men de to NEM-debattantene utelater å nevne at SKUP-rapporten gjør det klart at dette var journalistikk, og at det vi gjorde var å ikke gå inn i det vi selv identifiserte som en gråsone.
NEM-representantene gir et misvisende bilde av Dagbladets holdning. Hva enkeltjournalister måtte ha vært usikker på underveis, i møte med forskere som var vant til å søke REK, er fullstendig irrelevant i forhold til den konklusjonen Dagbladet trakk – dette er og må være journalistikk. Også det framkommer klart i Skup-rapporten.
NEM har gjort det til et poeng av Dagbladet har droppet å søke REK fordi vi skriver i SKUP-rapporten at det er en «tidkrevende affære». Ja, forskningkomitéenes tidsbruk kan være problematiske for journalister. Men hvorfor vi ikke har søkt REK er fordi vi dokumenterer våre artikler med journalistiske metoder. Og fordi det vil være uholdbart om pressen må søke REK om å få gjennomføre journalistikk. REK kan ikke drive forhåndssensur av journalistikk!
Meget betenkelig
At kontakten med forskningsetiske komiteer kan være en «tidkrevende affære» er vel ellers bevist i det faktum at det tok ni – 9 – måneder fra NEM konkluderte med at vi hadde bedrevet forskning, til NEM meddelte oss den konklusjonen.
Poenget her er imidlertid om pressens bruk av journalistiske metoder med et ditto formål er omfattet av helseforskningsloven, og om pressen må søke REK om den skal gjøre noe som ligner på forskning til en artikkelserie. Det mener vi i så fall vi være meget betenkelig, gitt pressens viktige samfunnsrolle og det vernet ytringsfriheten og pressens rett til informasjon har i grunnlovens § 100 og i EMK artikkel 10. Dette aspektet synes ikke NEM en gang å ha vurdert i sin saksbehandling utover at det nevnes i konklusjonen, en saksbehandling som manglet kontradiksjon og som f.eks ikke ga oss tilgang til relevante dokumenter før de konkluderte.
Grensedragningen mellom helseforskningsloven og pressens rolle er overhodet ikke tatt opp i loven eller lovens forarbeider. Det taler for at loven aldri var ment å skulle omfatte pressens arbeid. Og vi mener å ha sterke argumenter – også juridiske – for at NEM her er på ville veier.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
