En høyst udramatisk utdeling av denne ukas beste medieøyeblikk

Velkommen til Ukas beste, medieprisene ingen har bedt om.

Ukas beste liste over mest og minst selvinnsikt

Thor Gjermund Eriksen går av som kringkastingssjef senere i år. Dermed har NRK jaktet hans etterfølger, en jakt som endte med at prestisje-stillingen gikk til Vibeke Fürst Haugen.

Det gøyeste med prosessen var at vi denne uken fikk presentert søkerlisten for stillingen. Totalt 22 personer hadde søkt, og søkelisten var et fascinerende skue.

Disse 22 vil bli ny NRKs nye kringkastingssjef

Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men søkerlister for denne typen jobber består som regel av tre hovedkategorier:

1. Faktisk kvalifiserte søkere: Dette er folk som har relevant erfaring, som forstår hva jobben går ut på og som har det man på fagspråket kaller “sjans til å få jobben”.

1. Folk man er usikker på om har søkt på rett stilling: Disse har verken erfaring, forståelse eller mulighet til å få jobben. Mange har helt urelaterte stillinger i dag, og i mange tilfeller har de ikke jobb i det hele tatt. På lista over folk som ville ha kringkastingssjef-jobben fant vi både arbeidsledige, restaurantsjefer, game-mastere og snekkere. De hadde tilsynelatende ingenting til felles, med unntak av at alle var menn.

1. Folk som søker på kødd: Dette er en fremvoksende gruppe. De håper at det er godt humorinnhold å søke på jobber de ikke kan få, og benytter anledningen når den byr seg. Et eksempel fra denne runden er komiker Erlend Mørch, som sågar ble belønnet med et eget oppslag i VG.

Det gøyeste med søkerlisten er imidlertid at den er perfekt til å vise de to ytterpunktene av selvinnsikt et menneske kan ha.

På den ene siden har man de som vet hva de kan, og at de er rett for en slik type stilling. På den andre siden har man de som hverken har peiling på hva de kan, eller hva en slik stilling innebærer.

Vibeke Fürst Haugen blir ny kringkastingssjef: – Gleder meg til å lede dette laget

Alle som plasserer seg midt i mellom disse to ytterpunktene har rett og slett bare latt vær å søke.

Gratulerer med pris til begge ytterpunkter! (og gratulerer med jobb til Vibeke Fürst Haugen)

Ukas minst dramatiske

Det er noen ord og uttrykk fra medie- og kommunikasjonsbransjen som går igjen. Ett uttrykk jeg er spesielt glad i er «udramatisk».

Det dukker utelukkende opp i forbindelse med endringer som kun kan beskrives som.. dramatiske. Målet med bruken av udramatisk er at man som leser skal tenke: «ah, det var visst ikke dramatisk likevel» .

Et nydelig eksempel på dette fikk vi denne uken fra Espen Teigen og Fremskrittspartiet.

KOM24 kunne melde at Teigen er ferdig som kommunikasjonssjef i FrP, bare to måneder etter at han tiltrådte stillingen. Han går nå over i en annen rolle i partiet.

Espen Teigen er ferdig som kommunikasjons­sjef i Fremskrittspartiet

Teigen uttaler til KOM24 at dette er høyst udramatisk. Altså ikke bare udramatisk, men høyst udramatisk. Det er nesten så lite dramatisk det er mulig å få det.

Jeg føler nesten at det å sette ordet «høyst» foran udramatisk har motsatt effekt. Resultatet er at situasjonen på en måte blir spektakulært udramatisk.

En gang for alle vil jeg bare slå fast at udramatisk kun får det som har skjedd til å fremstå enda mer dramatisk. Det er litt som å møte opp på jobb å insistere på at man er edru, det kan godt være at du er det men det fremstår ikke sånn.

Gratulerer med dramatisk pris!

Ukas mest emosjonelle

Min favorittartikkel fra uken som har gått er ført i pennen av Ole Dag Kvamme for Journalisten.no. I en overraskende lang sak tar han for seg Dagbladets bruk av emojis og følelser på Facebook.

I saken uttaler både journalister, medieforskere og Dagblad-ansatte seg om hvorvidt det er greit at avisen bruker følelser og emojis på Facebook. Eksempelvis skrev avisen «Hvil i fred lille venn» med tilhørende hjerte- og gråte-emoji da de omtalte et av ofrene fra invasjonen av Ukraina.

SKRÅBLIKK:

Fra elite til liten, og opplagsrekorder

Journalisten.no-saken har sitt utspring i en Facebook-gruppe for journalister i norge. Her har debatten kretset rundt hvorvidt dette bare er kynisk taktikk fra Dagbladet for å flere facebook-reaksjoner og dermed også mer spredning av saken, eller om emosjonene er ektefølt.

Og hvis det er ektefølt, er det egentlig greit at en avis har følelser?

Sosiale medier-sjef i Dagbladet Euguene Brandal Laran sier til Journalisten.no at «Vi skal være avisa med hjerte for de svake», og argumenterer dermed for at dette ikke har noen ting å gjøre med Facebook-reach.

I så fall håper jeg resten av dekningen til Dagbladet også begynner å vise dette. Hvis det eneste motivet til avisen er å vise hjerte så burde det innebære emojis i alle kanaler fremover. Jeg ser for meg at nettutgaven deres kun bør bestå av gråtesmileys og hjerter i fremtiden.

Så får vi bare håpe for papiravisens skyld at noen jobber med å utvikle en Flått-emoji.

Gratulerer med pris <3

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.