– Bruken av teknologi er ikke problemet, men en humorist som har misbrukt journalistens tillit for å promotere podkasten sin, skriver Eirin Larsen om Harald Eia.
Foto: Thor Brødreskift / Nordiske Mediedager / Wikimedia Commons / Kristine Sterud
KOMMENTAR:
Harald Eia-gate handler fortsatt ikke om KI
«Uavhengig av Chat GPT er det mennesket, ikke teknologien, som har ansvaret. Derfor burde ikke Dagbladet avpublisert Harald Eias innsendte tøv», skriver Eirin Larsen.
Kunstig intelligens buzzer i alle kanaler, ikke minst i Tore Sagen og Harald Eias podkast der spesielt den KI-genererte virkelighetsnære stemmen til Jonas Gahr Støre har fått mye oppmerksomhet. Programlederne leker med teknologi og driver underholdende folkeopplysning om muligheter og farer.
Denne uka avslørte Aftenposten at Harald Eia hadde overlatt til Chat GPT å svare i Dagbladets bokspalte, noe Eia bekreftet i podkasten sin.
Dagbladet avpubliserte intervjuet etter Aftenpostens mistanke. Nyhetsredaktøren understreket at journalisten kontrollerte at forfatterne og boktitlene Eia viste til, eksisterer.
Svarene ble faktasjekket, men de sto igjen som skikkelig, skikkelig merkelige.
I januar ble NRK Sørlandet lurt av et pr-byrå som sendte inn et virkelighetsnært KI-generert bilde som de utga for å være et bilde av «Trude Ailin Winther». Til TV 2 oppgis det at motivasjonen var å teste kontrollen som gjøres med leserbilder. Redaktøren beklaget og senere stengte NRK-kontoret innboksen for seerbilder. En slags fallitt. Å sjekke alle bilder koster for mye.
Stuntene kan sammenlignes, men det er en viktig vesensforskjell på bilder og tekst generert med generativ kunstig intelligens. Mens virkelighetsnære bilder ser ut til å representere virkeligheten, utgir tekst seg for å representere meningene til avsenderen.
Et av de etiske dilemmaene rundt generativ kunstig intelligens i norske redaksjoner er hvorvidt det bør være lov å sende inn debattinnlegg skrevet med Chat GPT. Det mest opplagte argumentet mot er selvsagt at teksten ikke er menneskeskapt, men så enkelt er det ikke.
Er all tekst som står på trykk i avisenes spalter skrevet av mennesket som sender den inn i dag?
Vi bruker stavekontroll, får hjelp av en venn eller en kommunikasjonsrådgiver. Kriteriet er kvalitet, og spaltene er forbeholdt mennesker som kan skrive eller har ressursene til å få hjelp.
Dermed er det mange som stenges ute fra samfunnsdebatten. Det er i dag mange som vil skrive om situasjonen i Gaza eller Iran og som ikke har tilgang på virkemidlene avisene krever.
Med hjelp av generativ kunstig intelligens kan man lese inn egne historier og meninger og få hjelp til omformulering. Man kan lage et utkast til leserinnlegg, som man reviderer og justerer til det forteller det man mener. Er ikke det greit?
Man risikerer selvsagt en dårlig tekst, men akkurat det er rimelig teknologiuavhengig. Generativ kunstig intelligens er kun et godt verktøy om man mestrer det, noe som for øvrig også gjelder i utdannelsessektoren.
I tiden som kommer må redaktører og journalister faktasjekke og kontrollere oftere og bedre enn i dag. Teknologien utvikler seg, og det vil bli umulig å vite om tekst er KI-generert. Våpenkappløpet mellom teknologi for å skape og teknologi for å avsløre, er allerede i gang.
Journalister må sjekke at forfattere og bøker eksisterer, slik Dagbladet gjorde. Kanskje må debattansvarlige søke frem og ringe alle nye innsendere for å sjekke at de eksisterer. Hvis gevinsten er at flere kan delta i samfunnsdebatten, er det nok verdt det.
Intervjuet er fortsatt avpublisert, men kan selvsagt republiseres med merking om at Harald Eia valgte å besvare Dagbladets henvendelse med KI-generert tekst. Da holdes Eia ansvarlig, og flere får mulighet til å diskutere og lære. Som Eia selv sier i egen podkast: «Nå har Dagbladet fjernet det, så nå trenger jeg ikke stå for noe.»
Skulle teksten blitt refusert, burde lav kvalitet være årsaken. I mange kretser brukes allerede «KI-generert» som slang for noe som er dårlig, uavhengig av teknologisk opphav. Å kritisere hvermannsens dårlige svar, er selvsagt også lettere enn å arrestere en av landets morsomste.
At journalisten fikk en mistanke om at Eia holdt hen for narr ville selvsagt også vært grunnlag for refusjon. Bruken av teknologi er ikke problemet, men en humorist som har misbrukt journalistens tillit for å promotere podkasten sin.
Harald Eia sa unnskyld, men uansett: At profesjonelle aktører bruker pressen som sitt personlige pr-apparat, er ikke noe nytt. Men heller ikke det handler om teknologi.
———————————————-
En litt annen versjon av dette innlegget har stått på trykk hos Dagens Næringsliv. Denne versjonen er gjengitt med tillatelse.
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
