Dagbladet BOK svarer på kritikken de fikk i Klassekampen.

MENINGER:

Besynderlig fra Klassekampen

«Klassekampen forstår åpenbart lite av norsk medievirkelighet. Det blir tydelig av deres sak om Dagbladet BOK.», skriver kulturredaktør Sigrid Hvidsten.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Vi i Dagbladet burde være glade for at Klassekampen driver kritisk journalistikk på Dagbladet og Dagbladets bokdekning. Det betyr at Klassekampen synes at vår bokdekning er like viktig som det vi selv mener at den er.

Det er bra.

Samtidig begynner hornet i siden å bli ganske påfallende. Med saken «Får sponsa journalistikk» (21.3.2022, sitert i NTB-sak som er publisert av flere medier) blander Klassekampen skitt og kanel. Igjen!

Hvilken kritikk går på begrepet «sponsing» og hvilken går på konseptet «annonselenker»? Umulig å si!

Så la oss rydde litt i hva som skjer på Dagbladets boksider og berolige Aftenpostens Preben Jordal, mediekritiker Gunnar Bodahl-Johansen og Klassekampens lesere med at alt er såre vel i gamle Dagbladet.

  1. Først: Dagbladets litteraturkritikk og litteraturjournalistikk er selvfølgelig helt uavhengig – uansett hvem som annonserer på boksidene våre. Noe annet ville være uhørt og uakseptabelt. Slik har det vært siden 1869 og slik vil det alltid være.
  2. Om sponsing: Ark sponser Dagbladets bokdekning. Det betyr at de har en særegen annonseavtale på boksidene. Sponsing er et helt vanlig kommersielt grep i norske medier. Selv NRK har i mange år hatt programmer som sponses. Hvis konseptet digital annonsering er forvirrende for Klassekampen, la oss komme med en PAPIRAVISANALOGI: Det er som å annonsere fast på boksidene i papiravisa.
  3. Om bannerannonser: «Klikker du deg inn på Dagbladets nye storsatsing blir du møtt av forfatterintervjuer og bokanmeldelser innrammet i oransje reklamebannere fra Ark bokhandel. Øverst på siden opplyser avisa om at Dagbladet BOK er sponset av Ark», står det i Klassekampens sak. Det er riktig. Bannerannonser vil du finne på de fleste Dagbladet-saker. Og VG-saker. Og Aftenposten-saker, Preben Jordal.
  4. Om høye terningkast: Som alle som driver med litteraturkritikk om våren vet: Dette er lavsesong for norsk litteratur og høysesong for oversatt litteratur. Vi velger derfor ut bøkene vi tror vil være interessante for leserne våre. Da er det mer naturlig å velge en «terningkast seks»-bok fra Frankrike enn en «terningkast tre»-bok fra Frankrike. Dette gjelder nok i de fleste bokredaksjonene i Norge akkurat nå. Vi kommer ikke til å begynne å anmelde uinteressante bøker, selv om det er det Aftenposten og Klassekampen tilsynelatende driver med. Dette burde for øvrig Klassekampen vite veldig godt, da de av en eller annen (fortsatt uforståelig) grunn lagde kritisk journalistikk på at vi velger de mest interessante bøkene for anmeldelse, på denne tida i fjor.
  5. Manglende annonselenke på «terningkast to»-bok: Det er ingen annen grunn til at «terningkast to»-boka ikke har annonselenke, enn at det har vært noe feil med automatikken på akkurat denne. Det hadde Klassekampen fått vite om de hadde spurt. Dagbladet får for øvrig ingen «cut» fra annonselenkene på bok. De er en del av annonsepakka til Ark og selvfølgelig merket «annonse».

«Timing is everything», sies det. Det er snart fire måneder siden vi lanserte Dagbladet BOK. Siden da har vi fått over 6 millioner sidevisninger på bokjournalistikk. Etter fire måneder velger altså Klassekampen å lage denne sausen av en sak, den uka vi sender ut en pressemelding om de gode tallene. Unner ikke Klassekampen andre aviser boksuksess?

Klassekampen er en privilegert avis. I motsetning til Klassekampen får ikke alle aviser direkte statsstøtte. I den norske mediefloraen har kulturkritikken og kulturjournalistikken blitt bygget ned over flere år. Dette vet vi alle.

Med Dagbladet BOK bygger vi OPP. Vi ønsker å skape en sterk digital arena for bokstoff, vi har økt antall boksaker, og vi har økt antallet sidevisninger på litteraturjournalistikk med 200 prosent.

I løpet av få måneder har vi fått flere tusen abonnenter på nyhetsbrevet vårt om litteratur. Dette er bare positivt. Det er bare positivt for leserne. Det er bare positivt for Dagbladet.

Og det er bare positivt for den viktige norske samtalen om litteratur. Det er til og med positivt for Klassekampen! Hvis de er i stand til å se utover egen nesetipp, da.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS