Pressetoppene om mediestøtten: – Ikke slik at vi hopper i taket

Tirsdag la den avtroppende regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett 2022.

Her ble mediestøtten videreført med en økning fra 428,5 millioner kroner, til 443 millioner.

Administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Randi S. Øgrey, sier at det ikke kom noen store overraskelser på årets statsbudsjett.

Hun påpeker at regjeringen heller ikke har skapt noen forventninger før fremleggingen av budsjettet.

– Det er ikke noe mer midler, noe som er forventet. Det er en pris- og lønnsjustering, så de følger opp det man har lovet. Vi er opptatt av at de midlene underbygger mediemangfoldet, noe det gjør, sier Øgrey til Medier24.

– Er det noe du savner?

– Regjeringen har sørget for forutsigbarhet for mediepolitikken. Men vi skulle ønske mer engasjement rundt de store utfordringene i kampen mot teknologi gigantene, svarer hun.

Statsbudsjettet: Øker støtten til medietilsynet og samiske aviser

– Ikke slik at vi hopper i taket

Øystein Øygarden er redaktør i Vest-Telemark Blad og styreleder i Landslaget for Lokalaviser (LLA).

Han er ikke overdrevet entusiastisk, etter å ha sett neste års budsjett.

– Jeg har bare fått sett kjapt på budsjettet, men så vidt jeg ser er den bare blitt inflasjonsjustert. Det er litt som ventet, og det er ikke slik at vi hopper i taket for det, sier Øygarden til Medier24.

Han minner om at mange medier fremdeles sliter med å tilpasse seg den nye, digitale mediehverdagen.

– Vi fikk et godt løft i 2019, men utfordringene er store for lokalavisene. Vi står midt i det digitale skiftet, og inntektene til papiravisene går nedover. De er vanskelige å få med seg inn i det digitale.

– Lokalavisene må jobbe videre med dette, og da er støtten nødvendig for å gi oss et løft i årene fremover.

– Men det er vel ikke bare statens ansvar at mediene lykkes med det digitale skiftet?

– Vi gjør jobben selv, og for vår del utgjør ikke pressestøtten en så stor del totalt sett, men den er vikttig i det store bildet. Vi må bli digitale, og den jobben er det ingen som gjør for oss. Lokalavisene jobber med dette hver dag, sier Øygarden.

Savner kompetansehevende tiltak

Heller ikke leder for Norsk Journalistlag (NJ), Dag Idar Tryggestad, ble overrasket over tallene som ble presentert tirsdag.

– Det var som forventet. Det var ikke gitt noen signaler om noen store endringer. Mediestøtten blir på nivå med dagens støtte, sier Tryggestad til Medier24.

Han påpeker at mediestøtten nå skal inn i en prosess hvor den skal evalueres, og er klar på at det er viktig for NJ å se hva den nye regjeringen skal gjøre fremover.

– Mediestøtten må økes slik at man kan videreføre det mediemangfold vi har i dag. Det er viktig at det ikke blir startet en omfordeling av de midlene.

– Du påpeker ingen store overraskelser, men er det noe du savner?

– Vi har argumentert for at mediestøtten også bør omhandle tiltak som kan heve kompetansen. Kompetansehevning er noe regjeringen har vært opptatt av i arbeidslivet generelt. Skulle ønske at det ble sendt noen signaler for hvordan man kan bidra å øke kompetansen i mediebransjen.

Gleder seg over økning

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Medietilsynet med 2,5 mill. kroner, opp fra 153 millioner kroner fra 2020.

Det blir et tiltak som skal bidra til å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen, særlig blant sårbare grupper, står det i statsbudsjettet.

Økningen av støtten gleder direktør i Medietilsynet, Mari Velsand.

– Vi er veldig glad for at vi har fått gjennomslag for å kunne jobbe med økt medieforståelse. Undersøkelsene viser stort behov for tiltak der. Vi er glad for at vi har fått to millioner i økning, sier Velsand til Medier24.

– Hva vil de pengene gå til?

– Det må se på. Det går inn i arbeidet vårt og vi jobber nå med hvilke tiltak vi skal prioritere neste år. Men undersøkelsene våre viser at det er nok av områder å gå inn i.

På spørsmål om hva hun savner i statsbudsjettet for 2022, viser Velsand til den nylig vedtatte strategien for digital oppvekst som Medietilsynet har utarbeidet på vegne av regjeringen.

– Vi har fått videreført en million, og det er vi glad for. Men skulle ønsket oss ytterligere midler der, slik at vi kunne økt innsatsen der når det blir på nasjonal plan. Men vi håper det er et området som kan styrkes ytterligere over tid.

1,5 milliarder kroner er borte fra avishusene på ti år