VG-sjefen erkjenner at de kan bli bedre på journalistikk om eldre

Men Gard Steiro er klar på at det ikke er den største utfordringen til bransjen.

Endre Simonsen Journalist

Publisert 11.01.2023 - 14:54 Sist oppdatert 11.01.2023 - 15:37

(PRESSENS HUS): Onsdag var de eldres posisjon i media gjenstand for debatt på Pressens Hus.

Bakgrunnen var den ferske rapporten om at mediene gir et skjevt bilde av eldre arbeidstakere i media.

Direktør ved Senter for seniorpolitikk og ordstyrer for samtalen, Kari Østerud, spurte VGs ansvarlige redaktør, Gard Steiro, om mediene har sviktet i samfunnsoppdraget.

– Å si at vi har sviktet i samfunnsoppdrag, blir alt for sterkt. Jeg mener at på dette området, som på mange andre områder, så kan det alltid bli bedre, svarer Steiro og fortsetter:

– Det er en utfordring for journalistikken generelt. Det blir ofte orientert rundt saker og løpende nyheter, fremfor å ta tak i store strukturelle utfordringene. Aldersdiskriminering kan være vanskelig å omtale i den daglige journalistikken.

Dag Idar Tryggestad (til venstre) og Gard Steiro på debatten om eldre i mediene.

De over 50 år opplever mindre støtte fra ledelsen

VG-sjefen får støtte av leder for Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad.

– Det er strengt å si at man svikter samfunnsoppdraget. Men denne type undersøkelser må man ta med hjem og inn i redaksjonene, sier Tryggestad.

Samtidig understreker Steiro at det ikke er den viktigste utfordringen som mediebransjen står overfor.

– Jeg tror det er riktig å si at vi kan erkjenne at her kan vi gjøre en bedre jobb. Men dette er ikke den største utfordringen til norske medier. Det er de andre gruppene som i dag opplever at de ikke får en relevant nok dekning av nyheter. Det er yngre, og mange av dem har en fremmedkulturell bakgrunn. Mange av dem er det vi kan kalle nyhetsunnvikere, sier VG-sjefen.

NJs ferske medarbeiderundersøkelse ble også lagt frem på Pressens Hus onsdag av rådgiver i NJ, Trond Idås.

Her kommer det frem at de over 50 år opplever jobben i journalistikken som mer meningsfylt enn de under 50 år. Samtidig føler de i mindre grad at de får bruk for kompetansen sin i jobbsammenheng.

Undersøkelsen viser også at journalister over 50 år opplever mindre støtte av ledere enn de som er under 50.

Ordstyrer Østerud trekker frem at mange mediehus har løftet frem igjen tilbud om sluttpakker for de over 62 år, ofte omtalt som gavepensjon.

– Må jeg belage meg i fremtiden at nyhetsstoffet som produserer, må lages av noen som er yngre enn meg? Hvorfor liker ikke media folk over 60?, spør Østerud.

– Jeg liker folk over 60 år, svarer Steiro til latter fra salen før han utdyper:

– Det er viktige for en medieleder i dag å ha ulike kompetanse, ulik erfaring og ulike teams i redaksjonene - slik at man får ulike perspektiver. Det kan være kjønn, livssituasjon, bakgrunn og alder. Min erfaring er at redaksjoner fungerer aller best med mennesker med ulik erfaring. Blir det for homogent blir det dårligere journalistikk.

rådgiver Trond Idås i Norsk Journalistlag legger frem en ny medlemsundersøkelse om eldre arbeidstakere i redaksjonene.

– Dårlig arbeidspolitikk

NJ-leder Tryggestad trekker frem at det ble utøvd press på eldre medarbeider for å ta imot gavepensjon for noen år siden da flere mediehus opplevde krevende økonomiske tider.

Han mener at når tilbud om gavepensjon igjen dukker opp, riktignok frivillig, så stimulerer det at flere eldre slutter tidligere enn de opprinnelig hadde tenkt.

– Det er dårlig arbeidspolitikk. Da tar man ikke det samfunnsansvaret som mediene har for at folk står lengst mulig i jobb, og for å holde velferdsstaten opp.

Steiro mener Tryggestad har et poeng når det gjelder hvordan mediene opererte med gavepensjon i starten av det forrige tiåret.

– Jeg lærte ekstremt mye av det. Det ble oppfattet som et ekstremt press i tøffe nedbemanningsperioder mot erfarne medarbeidere. Man fikk nesten inntrykk av at om man ikke takker ja til det tilbudet, så mister yngre kollegaer jobben, sier Steiro.

– Der la man et utilbørlig press på veldig mange ansatte.