To gamle Kurér FM radioer er plassert på bakken av motstandere av tvangsinnføring av DAB nettet utenfor Tryvannstårnet i anledning overføring fra FM-nettet til DAB i Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus for NRK. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixJunge, Heiko / NTB Scanpix illustrasjon
Skyldes lytterflukten fra radio overgangen til DAB, eller er det naturlig nedgang på sommeren? Her er fasiten
Radioekspert Kyrre Dahl forsøker å rydde i hvem som egentlig har rett om lytternedgangen.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
KYRRE DAHL, redaktør for radionytt.no. Dahl er også nettredaktør for Norsk Lokalradioforbund - og skriver om radio for Medier24
Striden om DAB og FM-slukking har hardnet til i sommer.
Både de som er for og imot kommer med utspill som til tider er vanskelig å forholde seg til. Det skjer etter at de offisielle lyttertallene har vært de laveste som er målt noensinne.
Noen mener det skyldes en naturlig nedgang på sommeren og radiolytting generellt, andre mener at FM-slukkingen er synderen.
Hvem har egentlig rett? Vi har fasiten.
For å kunne si noe som helst om lyttertall må man sammenligne et stykke bakover i tid, vi har derfor valgt å sammenligne tre sommeruker i 2018 med tre sommeruker i 2016 og 2015.
Vi har hoppet over 2017, fordi da var FM-slukkingen halvveis gjennomført.
Men, for sammenligningens skyld har vi også tatt med de samme tre ukene i 2010 og ikke minst sett på snittet for lyttingen på våren, altså sånn omtrent normaluker, i de aktuelle årene.
Som man ser av grafen for 2018 har den totale radiolyttingen vært mye lavere i sommer enn den var på våren.
Mens radiolyttingen i ukene før sommeren lå på et snitt på rundt 57 % har den falt ned til 51, 49 og 48 i de tre ukene vi ser nærmere på, altså uke 27,28 og 29.
Dette virker mye, men det var faktisk akkurat den samme tendensen i 2016. Da falt radiolyttingen fra et snitt på 69 % til 61, 59 og 57 i de aktuelle ukene.
Og ser man på 2015 var det igjen akkurat den samme tendensen til et stort fall i sommermånedene, fra 71 % på våren 2015 til 63, 60 og 59 i ukene 27,28 og 29.
Så det ser altså ut til å være hold i påstanden om at radiolyttingen normalt går ned på sommeren. Men, går man helt tilbake til 2010 var det helt annerledes.
Det året gikk ikke lyttingen ned på sommeren i det hele tatt. Med forbehold om at det var noe ekstraordinært akkurat de ukene i 2010 så er altså dippen i sommerlyttingen av nyere dato.
Sammenligner man år for år, så viser tallene ganske klart at radiolyttingen har vært på nedtur lenge.
På den ene siden av grafen har vi sammenlignet uke 29 i de fire aktuelle år.
Da går man fra 75 % i 2010 og 48 % i 2018. En slik nedgang kan jo få en hvilken som helst radiosjef til å få panikk. På den annen side kan det her se ut som nedgangen har vært jevn over årene.
Det er tross alt et hopp fra 2010 til 2015.
Så derfor må man heller sammenligne vår-tallene, og da ser det ganske annerledes ut. Før sommeren var radiolyttingen i 2010 på 75 %, i 2015 på 71 %, i 2016 på 69 %.
Men i 2018 har det åpenbart skjedd noe, for da var snittet bare 57 % før sommeren satte inn. Så, tallene viser altså at radiolyttingen har hatt en liten nedgang over lengre tid, men det skyter fart de siste to årene.
Dermed kan man slå fast at begge leire har rett.
Radiolyttingen har lenge vært på vei nedover og går også ganske kraftig nedover på sommeren, i hvert fall i nyere tid.
Samtidig har FM-slukkingen gitt lavere lyttertall. De tre faktorene legger seg faktisk oppå hverandre og resultatet er altså tidenes laveste målte lyttertall.
Nå må man også huske at disse lyttertallene forteller ikke alt om radiolytting. Blant annet er lokalradioene ikke med og mange lokalradioer melder om kraftig økning i sitt lokale område etter den nasjonale FM-slukkingen.
Det er derfor grunn til at tro at lokalradio totalt har økt, men det kommer altså ikke fram i disse tallene. Lytting på podkast og annen on demand-lytting er heller ikke med i tallene.
Når man sammenligner med Sverige ser man fort at tallene for Norge er mye lavere, Svenskene har i sommer hatt en total radiolytting på rundt 66 %, mens man i Norge har opplevd under 50 %.
Det er forskjeller i målemetode mellom Norge og Sverige, blant annet er de kommersielle lokalradioene inkludert i de nasjonale tallene for Sverige.