Pandemi-bilder mangler i NTBs arkiv: – Det er alvorlig

Søndag var det tre år siden Norge stengte ned og ble utsatt for de mest inngripende tiltak i moderne fredstid.

Åpenhet i pandemiens tid er tema for mandagens seminar på Pressens Hus.

Visuell redaktør i NTB, Christina Dorthellinger, forteller om en hverdag som ble veldig ensrettet.

NTB leverte ifølge Dorthellinger 200 direktesendinger fra pressekonferanser.

– I én situasjon, vil jeg si at NTB var litt mikrofonstativ, sier hun, og sikter til direktesendingene.

Hun mener at det var helt nødvendig å sende så mange pressekonferanser.

– Det er vår rolle. Vi blir gjerne mikrofonstativ igjen, hvis det er det som er definisjonen på et mikrofonstativ, forteller hun.

Samtidig forsøkte NTB å komme mer i dybden, og få informasjon, gjerne i forkant av pressekonferansene slik at de rakk å skrive kritiske spørsmål.

– Men vi fikk kanskje informasjon ti minutter før. Da er det vanskelig å stille kritiske spørsmål, sier hun.

Journalistene har vært på over 200 korona-pressekonferanser siden i fjor: – Kjempelei

– Alvorlig

Dorthellinger tar også opp mangelen på tilgang til for eksempel innsiden av sykehus i løpet av de første ukene og månedene av pandemien.

– Det finnes ikke i NTBs arkiver eller andre tilgang til bilder og informasjon om hvordan det var på sykehusene. Det er det største demokratiske problemet, sier hun om denne perioden.

Hun forteller at hun har forståelse for at det stod om liv, og at situasjonen var alvorlig.

– Men det er også alvorlig at vi ikke fikk tilgangen, sier hun.

– Vi mangler den dokumentasjonen i Norge. Vi har ingenting. Det er ganske alvorlig, slår hun fast.

Befriende med tvil

Ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro, forteller at avisas koronaoversikt har nådd en halv milliard visninger, og er fortsatt i bruk.

Til salen spør han hvorfor ikke myndighetene hadde en slik samlet oversikt over tiltakene.

– Det er åpenbart svært viktig informasjon, og det er rimelig å anta at det er verdifull data i ettertid, med tanke på forskning, sier han.

Han gir ros til ansvarlige politikere og ledere av helsemyndigheter for å gjøre seg tilgjengelige for medier og folk.

– Det var også befriende at de ansvarlige var åpne om sin tvil. De ansvarlige delte av sin fagkunnskap, men også at det ikke alltid strakk til i møte med noe ukjent, forteller Steiro.

Likevel har han flere innspill til «neste pandemi». Befolkningen ble utsatt for inngripende tiltak. Han savner en tilrettelegging rundt offentlig debatt før vedtak ble innført.

– Konsekvensen var at tiltakene ble diskutert etter at de ble innført, og da skulle de vare en stund, sier han.

VG-redaktøren synes også det var frustrerende å ikke få tilgang til sykehussektoren for å dokumenterer det som skjedde på innsiden.

– Jeg håper til neste gang det bryter ut pandemi, at man klarer å vise enda mer åpenhet, og slippe oss in på flere arenaer. Det er viktig at vi i en krisesituasjon for landet ikke legger skjul på at det kan være uenighet. Det er åpenhet som skaper ro og tillit, sier han.

Rettelse: I en tidligere versjon av saken var tittelen "Innrømmer at NTB ble mikrofonstativ under pandemien." Det var ikke dekning for den tittelen, og den er nå endret.

Nær 30 prosent mener det skrives for mye om koronapandemien