5 punkter som forklarer forhandlingene mellom TV 2 og Canal Digital

TV 2 og Canal Digital forhandlet torsdag kveld om prisen på formidlingen av førstnevtnes kanaler. Avtalen utløper ved midnatt natt til fredag.

Utpå natta ble man enige om å forhandle videre - i ytterligere 24 timer. 

• LES MER: TV 2 og Canal Digital har gitt seg selv ett døgn på å bli enige - hvis ikke blir det svarter skjermer

Men hva handler konflikten egentlig om? 

Her er et forsøk på å forklare:  

1. Alle konkurrer mot alle

TV-bransjen har gått gjennom store endringer - men det største stupet står likefullt fortsatt foran dem.

Det skjer samtidig som det store bildet egentlig er positivt: Folk konsumerer levende bilder som aldri før. Videoinnhold tar over de fleste sosiale flater.

Problemet for store deler av den tradisjonelle verdikjeden er at den store veksten kommer på digitale kanaler og strømmetjenester som Netflix, HBO, YouTube og Facebook.

Det kan også bli et problem for norsk innhold: Med få unntak investerer de globale gigantene nesten ikke i lokale produksjoner i for eksempel de nordiske landene.

Eller som TV 2s kanaldirektør Trygve Rønningen skriver i DN torsdag: Hvem tar ansvar for det norske innholdet?

Vanlig (lineært) TV faller, i noen aldersgrupper som en stein. Men også for unge voksne og voksne, de fleste under 50, utgjør strømming en stadig viktigere del av mediehverdagen.

Tradisjonelle TV-selskaper satser derfor hardt på sine digitale tilbud. Det skjer imidlertid i hard konkurranse med Netflix og HBO. Aktører med en tilnærmet utømmelig pengesekk, som kan lage TV-serier hvor hver enkelt episode koster like mye som de dyreste norske seriene.

I en verden hvor strømming blir viktigere, utfordres selvsagt også forretningsmodellen til de tradisjonelle TV-distributørene.

Enn så lenge likevel uten noen stor kundeflukt. De færreste av oss har «kuttet kabelen». Kanskje fordi TV-operatørene lenge var sikret gjennom tvang; Du fikk ikke internett fra Get eller Canal Digital uten å være TV-kunde. Slikt koblingssalg ble forbudt for et par år siden, men rabattering, prising og kollektive avtaler i borettslag sørger for at de færreste velger bort TV-kabelen.

Samtidig har også distributørene selv intensivert utviklingen av nye tjenester og apper - som gjør at man kan se både på norske kanaler og serier fra HBO uten egne abonnement, tildels også utenfor hjemmet.

• LES OGSÅ og se flere grafer: 10 TV-trender akkurat nå. Vi bruker mer tid på levende bilder, men det lineære fallet fortsetter for fullt

2. Hvem skal ut?

I dette bildet er det langt fra sikkert det er plass til alle.

Den tradisjonelle verdikjeden fra produksjon, TV-kanal og distribusjon fram til seeren er utfordret. Særlig fordi aktører som Netflix i stadig større grad tar hånd om hele verdikjeden selv.

Og mens vi snakker om ubegrensede budsjetter: Netflix, HBO eller Disney er strengt tatt ikke større enn at Apple kan kjøpe dem, alle sammen. (Eller kanskje Alibaba?)

LES OGSÅ: Forretningsmodeller står for fall når TV-bransjen møter framtida. Rekker Netflix å bli til Disney - før Disney blir det nye Netflix?

Uansett hvordan det når sluttbruker, så må noen produsere innholdet. Men hvis det ikke fins en lønnsom bransje og verdikjede, blir det til slutt også vanskelig å være produksjonsselskap.

I hvert fall i et lite land som Norge - hvis seerne heller velger serier fra Netflix og HBO.

Enn så lenge står lineært TV fortsatt så sterkt at de forskjellige kanalene og selskapene ikke er truet på kort sikt. Det er også lineært de store pengene kommer.

Men hvilken relasjon har de til framtidas brukere?

Og ikke minst: Trengs TV-kanalene som et mellomledd mellom produksjon og strømmetjenestene? Det siste spørsmålet er blitt særlig aktuelt de senere åra.

Sist, men ikke minst: I utgangspunktet skulle man tro at distributørene - her Canal Digital - har den aller mest utsatte posisjonen. For hva skal vi med kabel eller parabol hvis vi kan se alt på mobilen - eller med en Apple TV koblet 60-tommeren?

3. «En krone-is i måneden»

Når TV 2 og Canal Digital nå forhandler om distribusjon av kanalene, er det flere ting som ligger på bordet.

Som alltid i slike forhandlinger er pris et viktig element: Hvor mye skal Canal Digital betale TV 2 for å distribuere selskapets kanaler til sine totalt én million kunder over kabel og parabol?

«Klimaet» i forhandlingene påvirkes trolig også av følgende: Mens TV-kanalene de seneste åra har kuttet kostnader - og utfordres på inntektssiden - er distribusjonsleddet fortsatt lønnsomt. Det gjelder også parabol, men især bredbånd og TV gjennom kabel viser seg fortsatt å være en voldsom pengemaskin.

Kanskje ikke så rart, all den tid en hver aktør i praksis har tilnærmet monopol over sin egen kabel.

Da daværende Discovery-sjef Harald Strømme for noen år siden snakket om «en kaffekopp» i sin kamp med Canal Digital, vil TV 2 denne gang ha «en krone-is». En krone-is koster vel å merke nærmere 20 enn 1 krone i 2018.

Og ifølge Dagens Næringsliv dreier det seg om mellom 20 og 40 kroner per måned per kunde.

Det betyr flere hundre millioner kroner i året, og det framstår forståelig nok at Canal Digital ikke aksepterer det uten videre. Særlig hvis det følger strengere krav til digital distribusjon.

TV 2 sitt argument er at Telenor-eide Canal Digital betaler langt mindre enn konkurrentene, og at - når man trekker bort allerede lisensfinansierte NRK - står TV 2 for halvparten av konsumet.

Telenor og Canal Digital har på sin side svart at det er ulogisk å betale mer for innhold som stadig færre ser på - all den tid seertallene går nedover.

4. Krigen mot distributørene. Sumo eller T-We?

Men dette handler som kjent om noe mer enn pris. Da TV 2 lanserte sin strategi «TV 2 i 2020» for to år siden, lå en langt sterkere satsing på Sumo høyt oppe - med ambisjoner om å flerdoble antall abonnenter.

Men for TV 2 kan dette bli vanskelig, dersom kundene likevel kan strømme Farmen, Petter Uteligger, sport og nyheter gjennom de digitale tjenestene og appene fra distributører som Canal Digital.

For to år siden ble dette internt i TV-selskapet omtalt som «krigen mot distributørene», og det er i praksis den krigen vi for alvor ser utspille seg nå.

TV 2 er ikke bare opptatt av inntektene det gir å ha en relasjon til kundene, men i også programmeringen og redaktøransvaret.

Skal man se serier og programmer løsrevet i en strøm fra andre aktører, eller gjennom TV-selskapets redigering og utvelgelse?

Eller enda mer direkte: Skal man strømme den norske kommersielle allmennkringkasteren TV 2 gjennom ders egen Sumo, eller Telenors T-We-app?

TV 2s oppdrag utover å levere underholdning og serier er her et vesentlig poeng. For: Hvor mange hadde sett på Nyhetene hvis det ikke lå midt mellom Farmen eller Skal vi danse?

Når man ser på tilbudet til Canal Digitals strømmetjeneste, er det tydelig at TV 2 allerede skiller seg ut. Selskapets kanaler er i dag ikke tilgjengelig i «T-We» når kunden er utenfor hjemmet.

Samtidig er dette i stor grad en kamp TV 2 kjemper «sammen med» TV3 og TVNorge - med NRK som en slags rik, sympatisk og uberørt onkel. 

5. Gjensidig avhengighet

Som i alle forhandlinger er det mange faktorer som spiller inn. Og som ofte ellers, også her: En gjensidig avhengighet.

Canal Digital har én million kunder, og dermed fort to millioner seere.

For alle praktiske formål er det selvsagt at TV 2 må være en del av dette tilbudet. Det er - på den andre siden - like selvsagt at Canal Digital må ha dem der.

TV 2 kan ikke leve lenge med svarte skjermer hos Norges største TV-distributør. Man kan tenkes at har en liten effekt i at seeren venner seg til strømming, ettersom hovedkanalene vil åpnes opp på Sumo under en konflikt. Men den effekten vil neppe overgå tapet av seere, markedsandel og reklameinntekter.

På den andre siden kan heller ikke Canal Digital og Telenor leve særlig lenge med en situasjon hvor de ikke har Norges største kommersielle TV-kanaler i sin fold.

Det er mye verre med svarte skjermer fra TV 2 enn det var fra TVNorge for noen år siden. Og for den som husker dét, var det ille nok.

Utfordringen for Canal Digital er selvsagt hvilke seervaner de da står i fare for å lære kundene opp til. NRK kan vi jo få helt gratis på nett. TV-serier er det nok av fra Netflix og HBO, for ikke å snakke om Viafree, Viaplay, Dplay - og Sumo. 

En langvarig situasjon uten TV 2-kanalene på Canal Digital er rett og slett ikke noe alternativt - for noen.

Men hva om partene ikke blir enige? Og hvem har mest å tape på svarte skjermer?

Svaret er kanskje: Begge to.

Hva nå?

Om partene blir enige, får vi tidligst vite torsdag kveld.

Har de grunn til å tro at de kan bli enige, vil de om nødvendig fortsette forhandlingene på overtid de neste dagene. Dermed kan det uansett gå noen dager til vi får de endelige resultatene av forhandlingene.

Med eller uten noen dager med svarte skjermer først.