NRK-redaktør Espen Olsen Langfeldt, VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken og NTBs nyhetsredaktør Sarah Sørheim svarer på kritikk fra FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

Foto: Erik Waatland / Torill Henriksen

FHI-direktøren kritiserer mediedekningen av smittetallene. Slik svarer redaktørene

– Dessverre så preger fortsatt korona-situasjonen fortsatt mange nordmenns hverdag, og det speiler seg naturligvis i mediene.

Even Hye T. Barka Journalist

Publisert 07.09.2021 - 11:12 Sist oppdatert 07.09.2021 - 11:27

Denne artikkelen er over to år gammel.

Folkehelseinstituttets direktør, Camilla Stoltenberg, mener korona-smittetallene er blitt viet for mye oppmerksomhet i norske medier de siste ukene.

Det sa hun i et VG-intervju publisert mandag morgen.

– Det har fått altfor stor oppmerksomhet i det siste. Det er hel (sic) riktig at det har vært rekorder, det har gått raskt, og vi må ta det alvorlig – men vi må ikke ta det for alvorlig»

Stoltenberg peker blant annet på at høstens smittetall ikke er sammenlignbare med tidligere tall, blant annet grunnet den store bruken av hurtigtester som skjer nå.

Dagen gikk fra minus til pluss i koronaåret: – Ble ikke et like stort «Armageddon» som vi trodde

NRK Direkte-redaktør, Espen Olsen Langfeldt, deler ikke Stoltenbergs syn fullt ut.

– Jeg har forståelse for uttalelsen til Stoltenberg, men er ikke umiddelbart enig i at det vies for stor oppmerksomhet av mediene, sier Olsen Langfeldt til Medier24.

Og legger til:

– Dessverre så preger fortsatt korona-situasjonen fortsatt mange nordmenns hverdag, og det speiler seg naturligvis i mediene. Generelt sett har norske medier vært ganske edruelige i sin dekning, og tar med de forbeholdene som Stoltenberg viser til.

Olsen Langfeldt er også opptatt av at dekningen skal være «så faktabasert som mulig».

– Har fremdeles nyhetsverdi

VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken forteller at smittetallene fremdeles er viktige å dekke for avisen.

– Det er fortsatt viktig for oss å følge pandemiens utvikling, og de siste ukene har smittekurvene vært stigende, sier Bakke Håndlykken.

Og legger til:

– De daglige smittetallene har fremdeles nyhetsverdi, men i større grad enn tidligere er det viktig for oss å sette tallene i kontekst og samtidig fortelle om antall innleggelser.

Bakke Håndlykken understreker at VGs journalistiske fokus har vært i endring gjennom hele pandemien.

– I denne smittebølgen har vi vært særlig opptatt av myndighetenes smittestrategi og spredningen blant barn og unge - en gruppe hvor mange er uvaksinert. Det mener vi åpenbart har journalistisk verdi.

– Hva gjør dere for å unngå å spre unødig frykt for koronaviruset i befolkningen? –

– Dekningen vår skal være faktabasert og nøktern og vi har fra pandemiens start vært særlig bevisst ikke å ta i bruk de sterkeste virkemidlene. Vi mener fakta, åpenhet og en kritisk tilnærming til myndighetenes håndtering bidrar til tillit og å redusere frykt, snarere enn å skape det.

Amedias konkurrenter kutter ikke i papiravisene nå: – Får se hvor lenge det varer

NTB har endret dekningen

NTBs nyhetsredaktør, Sarah Sørheim, setter pris på utspillene Stoltenberg ga til VG mandag.

– De er interessante og relevante for hvordan vi bør forholde oss til smittetallen. Dette er forhold vi også diskuterer løpende i redaksjonen, og som vi justerer dekningen vår etter, sier Sørheim til Medier24.

– Stadig flere blir vaksinerte - og tallet på innleggelser er lavt. Hvorfor er det viktig for dere å omtale smittetallene jevnlig?

– Vår vurdering er at smittetallene fremdeles har nyhetsverdi. Særlig dokumenterer de hvordan pandemien nå sprer seg blant barn og unge. De er også relevante fordi de utgjør deler av det grunnlaget myndighetene fatter sine beslutninger på.

– Men vi er opptatt av at de må leses og presenteres i en annen kontekst nå, enn for ett år siden. Vi har derfor endret våre saker noe, og legger blant annet mer vekt på innleggelser enn vi gjorde tidligere. Vi inkluderer nå dette i alle sakene om smittetall.

I likhet med både Bakke Håndlykken og Olsen Langfeldt, er også Sørheim opptatt av at dekningen av smittetallene skal være nøktern og faktabasert.

– Vi lager for eksempel ikke store saker ut av de såkalte smitterekordene, men forsøker å presentere tallene på en måte der det kommer tydelig frem at høy smitte nå er en annen situasjon og langt mindre dramatisk enn før vi fikk vaksinene, sier hun.