Tollef Jacobsen: – Et tilfeldig intervju ga meg en venn for livet

I desember vil Medier24 telle ned til jul med 24 lokalavisjournalister fra aviser over hele landet. Bak dagens luke er Tollef Jacobsen, i Bygdebladet som dekker Randaberg, Kvitsøy Kommune og Rennesøy kommunedel i Stavanger.

– Hvorfor jobber du i lokalavis?

– Etter å ha jobbet i en lokalavis lenge, har jeg kjent på noe som vi ikke snakket mye om på studiet. Vi diskuterte nyhetsmedienes rolle, men ikke like mye hva du selv ville oppleve. Hva jeg har erfart etter snart halvannet år i jobb hos Bygdebladet, er at mens store mediehus følger de store nyhetene tett, følger lokalavisene menneskene som blir berørte av hva som skjer rundt oss. Mennesker lener seg på informasjon fra store mediehus, ja, men de trenger også å vite følgene og konsekvensene for seg selv og andre i sitt lokalmiljø. Det har gitt meg et nytt syn på arbeidet vi gjør i lokalavisene: Arbeidet vårt har en betydning, og folk trenger pressen – selv om de ikke nødvendigvis alltid er enige i dette siste.

– Hva er den største utfordringen med det?

– Man møter alltid på hinder i hverdagen som journalist – fra kilder som trekker seg eller tidspresset for å møte publiseringstidspunkt – men den største må jeg nok si er å finne sakene. Nå er jo jeg en person fra byen og vokst opp med å være «en i mengden», men dette forsvinner i Bygdebladets dekningsområde. Randaberg kaller seg selv Den grønne landsbyen; det opplever jeg sier noe om innbyggernes forhold til bostedet sitt. Det er et sted alle kjenner alle, og flere ikke ønsker å stikke seg frem i et lite lokalsamfunn.

– Beste lokalavisminne?

– Dette er enkelt! Under pandemien skulle den lokale idrettsarenaen arrangere «åpen hall» for alle barn og unge gjennom sommeren. Dette var for å gi unge som ikke kunne reise bort på grunn av restriksjoner, et sted å gå til. Jeg ble bedt om å intervjue hun som arrangerte dette. Selve intervjuet var kanskje 15-20 minutter, men vi snakket i én time.

Vi fant tonen, og hun er blitt en av mine flotte nye venner. Hun har vært en pådriver på flere måter i å få meg ut av mitt introverte skall. Jeg har prøvd og gjort så mye jeg ikke ville gjort uten henne. Et tilfeldig intervju ga meg en venn for livet.

– Beste sak i avisen i år?

– I jobbhverdagen får du jo nesten litt artikkelfatigue og glemmer alle sakene du har skrevet gjennom ett år. Jeg måtte sjekke rapporten min, og det viser seg at min beste sak var faktisk en artikkel jeg lagde – med inspirasjon fra en søsteravis i Amedia – som handlet om hvordan datingmulighetene var i dekningsområdet. Det hadde sine humper å få den gjennom, naturligvis, men den fenget leserne ekstremt. Det var morsomt å lage den og jeg var overrasket over at det ble min mest leste sak hittil i år. Antagelig hjalp nok tittelen litt: «Singel på Randaberg og Rennesøy: – Kom innom Goakvednane!»

– Har du en uvanlig jule/førjuls-tradisjon?

Medier24s julekalender, luke 1:

Grannar-journalisten: – I et bygdesamfunn kan den største utfordringen være det å være en god, kritisk journalist

– Utenom å høre på julemusikk fra midten av november? Jeg vil ikke tro det, men jeg hørte på en podkast her om dagen hvordan pyntingen av juletreet deler nordmenn. Noen pynter det slik at det er klart allerede fra 1. desember, andre gjør det klart allerede i november, og så har du dem som meg som lar være å pynte det frem til lille julaften den 23. desember. Noe annet er at jeg aldri ser på julefilmene som spilles på TV den 24. desember. Tre Nøtter til Askepott, Reisen til Julestjernen, Disneyfilmene, etc. Jeg ser bare ikke samme sjarmen med dem som det andre gjør, dessverre. (nå skal jeg søke tilflukt under sengen og vente mens den sinte mobben med fakler og høygafler som elsker disse må haste avsted for ikke å svi ribben eller glemme ut pinnekjøttet. God jul!)