Grethe Hopland Ravn fra avisen Grannar
Grethe Hopland Ravn fra avisen Grannar

Medier24s julekalender, luke 1:

Grannar-journalisten: – I et bygdesamfunn kan den største utfordringen være det å være en god, kritisk journalist

Grethe Hopland Ravn i Grannar er første lokalavisjournalist ut i Medier24s julekalender.

Publisert Sist oppdatert

I desember vil Medier24 telle ned til jul med 24 lokalavisjournalister fra aviser over hele landet. Bak dagens luke er Grethe Hopland Ravn fra avisen Grannar, som dekker kommunene Etne og Vindafjord.

Medier24s julekalender

Vi er lokalavisen for journalister. Da er vi også lokalavisen for lokaljournalister.

Derfor vil vi bruke desember for å dra et knippe av de fine lokalavisjournalistene fra hele Norge frem i spaltene.

I julekalenderen vår blir du kjent med tjuefire lokalaviser, tjuefire lokalavisjournalister, tjuefire juletradisjoner og tjuefire lokalavisminner.

Har du lyst til å være med i kalenderen? Ta kontakt på [email protected]

– Hvorfor jobber du i lokalavis?

– Min historie er nok litt rar. Jeg har alltid likt å skrive, og ville bli journalist. Men jeg kom ikke inn på den skolen jeg ville i Bergen, og kjæresten min bodde der. Så da valgte jeg lærerskolen istedenfor. Men jeg visste fra dag èn at det ikke passet meg. Så etterhvert klarte jeg å komme meg over til journalistikkbransjen, og nå har jeg jobbet der i tolv år.

– Jeg synes det er utrolig spennende å få oppleve bydesamfunnet på sitt beste, og reise på kryss og tvers.

– Hva er den største utfordringen med det?

– I et bygdesamfunn kan den største utfordringen være det å være en god, kritisk journalist, fordi du må møte de samme kildene på føreldremøte kl. 18, eller på butikken. Det å klare å være en god journalist på godt og vondt, er den største utfordringen.

– Beste lokalavisminne?

– Jeg tror ikke jeg klarer å knytte opp ett konkret minne, men generellt er de beste minnene det å komme så tett på folk. Å oppleve at de stoler på at jeg skal gjenfortelle dem. Det er en veldig stor tillit man må ta vare på, det å dele personlige historier. Det setter jeg høyt.

Beste sak i år?

– Å måtte velge den beste 2022-saken i Grannar er vanskelig, for hva ligger egentlige «den beste»? Personlig er det likevel sakene der jeg får komme inn på livet til folk, som setter de største sporene hos meg. Det er saker jeg husker lenge. Som for eksempel sakene om ukrainske Viktoriya som ikke fikk tak i sin mor i Mariupol da krigen brøt ut. I flere uker venter hun på svar. Så kom meldingen om at moren var funnet, syk og i nød, men i live. Det var sterkt å oppleve da mor og søster kom til Norge, og da de fortalte om opplevelsene i det krigsherjede hjemlandet. Det gjør inntrykk, og jeg er utrolig takknemlig for alle som tar imot en journalist på den måten. Som stoler på meg og deler både sorger og gleder med meg og våre lesere. Jeg har stor respekt for tilliten de viser meg, og ser på oppgaven med å forvalte informasjonen jeg får med verdighet.

– Har du en uvanlig jule/førjuls-tradisjon?

– 22. desember møtes hele storfamilien hos min tante og da må vi spise Vossdravle. For de som ikke har vokst opp med det, gir det ingen mening, for det ligner på oppkast. Jeg er gift med en danske, og han kan ikke begripe at vi må spise Dravle.

– På lille juleaften må vi pynte juletreet. Vi har det slik at vi samler på julekuler, og kjøper fra steder vi reiser til, så det er julekuler fra rundt omkring, og de fyller vi treet med. Og så må vi være ferdig klokken ni, så vi får sett Hovmesteren.

Powered by Labrador CMS