Budstikka-journalisten baker verdens verste julekake

I desember vil Medier24 telle ned til jul med 24 lokalavisjournalister fra aviser over hele landet.

Bak dagens luke er Sidsel Hvaal, journalist i Budstikka.

– Hvorfor jobber du i lokalavis?

– Jeg startet i lokalavis - og så har jeg blitt her fordi jeg trives. Det jeg liker, er vekslingen mellom det som er stort og helt udiskutabelt viktig å vite for alle - og det lille og nære som bare er gøy, og bare for oss. Dessuten elsker jeg grunnforskningen.

– Hva er den største utfordringen med det?

– Det vanskeligste med å være lokalavis i dag, er å tekkes et publikum som har veldig mye annet å velge i. Da må vi være relevante og interessante hver dag. Krever litt tenking - og jeg tror det er viktig at vi investerer den tiden, selv om det er lett å bli litt rask og stressa når dashbordet lyser rødt.

– Beste lokalavisminne?

– Jeg har jo mange. Men en som er fin å nevne for et skrivende publikum, er magasinet "Ordet fanger" fra 2018, som handler om Budstikkas mørke krigshistorie. Budstikka valgte å holde åpent, fikk NS inn i redaksjonen, og trykket en god del ordentlig guffent stoff. Etter krigen forsvarte redaktøren seg blant annet med at avisa hadde bidratt på sin måte - for eksempel med å formidle hilsener til fanger på Grini. Da var det at jeg ble så utrolig heldig. Det var en sånn sjelden dag da alt bare klaffet og klaffet. Jeg plukket ut noen bursdagshilsener fra en krigsavis, nærmest tilfeldig: «Hallo Sigvart. Gratulerer med dagen. Hilsen Valborg, Bjarne og Hjalmar».Det var en av dem.

– Så jeg googlet: Sigvart Valborg Bjarne Hjalmar. Frem poppet en sånn slektsgranskningsside. Kort fortalt: Mannen som feiret bursdag, var en tenåring fra Bærum som utrolig nok akkurat da satt på Grini med en dom på fire år. På toppen av det hele var det for å ha vært redaktør i den illegale avisen Norge. Han het Jens Sigvard Ask. Familien bor fortsatt i Bærum og satt på hauger med brev og nydelige bilder av den unge mannen den dagen krigen var slutt og han var fri. I ettertid slet han såpass psykisk at han en periode ble innlagt, og trodde tyskerne var tilbake. Budstikka slapp boten på 50.000 kroner som de egentlig ble ilagt. Men Sigvard Ask, han fikk betale. Ham tenker jeg på ofte.

– Beste sak i år?

– Oi. Som jeg har hatt med å gjøre? Jeg liker godt å eksperimentere med form og fremgangsmåte, så jeg kan trekke frem denne her, som jeg har skrevet sammen med Kjetil Olsen Vethe og fotograf Joakim S. Enger. Det er en feature-reportasje som er skrevet og publisert live, linje for linje, bilde for bilde - med "Saken oppdateres" og det hele - mens proffskater Adil Dyani prøvde å slå sin egen fritt fall-rekord i Sandvika. Morsom kveld på jobb, selv om gutta i felt ble sultne til slutt.

– har du en uvanlig jule/førjuls-tradisjon?

– Jeg baker Budstikkas egen julekake - også kjent som «Verdens verste». Her er oppskriften, den saken er åpen og kan leses av alle.