Mener sperrefrist-debatten er på feil spor: – Pressen er selv med på å skape en problematisk praksis

Onsdag skrev Medier24 om at Nidaros-redaktør Lorns Bjerkan nektet å godta sperrefrist fra byrådet i Trondheim på budsjettet, som gjorde at byrådet trakk tilbudet til alle mediene. 

Samme dag gikk sjefredaktør i Trønder-Avisa, Sivert Rossing, ut på Facebook med støtte til Adresseavisens redaktør Kirsti Husby. 

– Dette blir for dumt. Det er verken styring av publisering eller hemmelighold i denne saken. Her har du full støtte, Kirsti Husby, skriver Rossing. 

– Sklir over i det latterlige

Rossing ønsker ikke å kommentere til Medier24, men viser til innlegget på Facebook. 

I innlegget påpeker han at sperrefrister på budsjettdokumenter er helt vanlig praksis både nasjonalt og i mange kommuner.

Han mener at Bjerkan ikke har så mange konkrete grunner til å si nei til fristen. 

– Det hadde han ikke da han gjorde akkurat samme stunt i Steinkjer for et par år siden heller. 

Rossing skriver videre at prinsipper har en verdi, men at prinsipielle solo-løp betyr at ingen andre medier heller får tilgang. 

– Dette sklir over i det latterlige når det tegnes et bilde av en nyhetsaktør som Adresseavisen eller for den del Trønder-Avisa som en del av en hemmelighetskultur, hvor man nærmest løper politikerne og byråkratenes ærend. Jeg tror ikke mediene tjener verken lesere eller troverdighet på å angripe hverandre med å tegne lettvinte fiendebilder for å oppnå klikk.

Han avslutter posten med å påpeke at han har konkurrert med Adresseavisen i 15 år. 

– Det kunne ikke falt meg inn å omtale dem på denne måten.

– Krevende for oss

Sjefredaktør Lorns Bjerkan i Nidaros er ikke enig i tolkningen fra Rossing.

– Jeg synes Rossing trekker min kommentarer og uttalelser vanvittig langt når han mener at jeg tegner et bilde av at andre nyhetsaktører i denne saken er en del av en hemmelighetskultur. Det sliter jeg med å se at han har dekning for, sier Bjerkan og fortsetter: 

– Poenget mitt er at vi blir satt i en posisjon der det vil være krevende for oss å melde og avsløre nyheter når vi godtar å holde innholdet i budsjettet hemmelig frem til det blir presentert. Vi bryter da et løfte til våre lesere. Det mener jeg er en veldig god og konkret grunn til å si nei til sperrefristen.

Han påpeker at hans uttalelser rundt sperrefrister er prinsipielle, og ikke handler konkret om denne saken. Han viser også til dekningen til de Adressa og Nidaros, som han mener har vært bedre enn i tidligere år med sperrefrist.

– Vi erfarte at vi klarte å sette oss raskt inn i budsjettet på kort tid og at vi var godt rustet for å stille kritiske spørsmål umiddelbart etter budsjettet ble presentert, sier Bjerkan, som også påpeker at KI verktøy gjør det lettere å raskt gå inn i store dokumenter - noe han mener reduserer behovet for sperrefrister. 

– Problematisk

Også Aftenposten-journalist Vegard Venli kastet seg inn i debatten på Facebook om sperrefrist. Han mener debatten starter helt feil sted.

– Dette er ikke en debatt som journalister bør krangle med hverandre om. De bør heller forenes, samle kreftene og rette skytset mot de som kan gjøre noe med det: kommunen og forvaltningen, sier Venli til Medier24.

Han mener at kommuner på en veldig enkel måte kan legge til rette for pressen, hvis de har et ønske om at pressen skal drive med opplyst journalistikk om innholdet i budsjettforslagene.

– Det er å bare gå ut med dokumentet noen timer i forveien av at de skal ha en pressekonferanse eller skal legge det fram i møte.

På den måten får både pressen og allmennheten tilgang på dokumentene, påpeker Venli.

Han mener også det er problematisk at kommunen åpner for en eksklusiv tilgang til pressen, med tanke på pressens oppgave med å verne om offentlighetsprinsippet.

– Pressen er selv med på å skape en problematisk praksis ved å inngå slike avtaler.

Venli forteller at når kommuner først sender ut dokumenter til pressen, under forutsetningen for sperrefrist, så har ikke kommunene lov å hemmeligholde dokumentet om noen lesere ber om innsyn i dokumentet.

– Sperrefrist eksisterer ikke som rettslig begrep. Det er ikke spor av det i verken loven eller forarbeidene, sier Aftenposten-journalisten.

I 2015 konkluderte Sivilombudet med at Helse- og omsorgsdepartementet ikke hadde hjemmel til å nekte Kommunal Rapport innsyn i dokumenter med sperrefrist.

– Pressen bør ikke være med på å støtte opp under den type ordninger hvor de avtaler seg vekk fra å kunne omtale opplysninger som enhver har rett til innsyn ifra det tidspunktet de får det.

Nidaros-redaktør ut mot sperrefrist: – Styring av publisering

Reagerer på politisk mistro til pressen: – Handler om hensynet til demokratiet