Eldres mediebruk bekymrer Medietilsynet: – Risikerer å falle utenfor

En ny rapport fra Medietilsynet viser et generasjonsskille i nordmenns mediebruk.

Even Hye T. Barka Journalist

Publisert 29.01.2021 - 07:00

Denne artikkelen er over to år gammel.

En ny rapport fra Medietilsynet viser et tydelig generasjonsskille i den norske mediebruken.

Skillet oppstår mellom de i alderen over og under 45 år. Mens de unges mediebruk i hovedsak er digital, gjennom nettavis, podkast og strømme-tv, bruker de eldre i større grad lineære plattformer som direkte-tv, radio og papiravis.

Det er ikke nødvendigvis uproblematisk, ifølge Medietilsynets direktør, Mari Velsand.

– Faren med at de eldste henger etter i den digitale mediebruken, er at én befolkningsgruppe risikerer å falle systematisk utenfor visse mediebruksmønstre som deles av det store flertallet, sier Velsand.

Og legger til:

– Det er problematisk i et demokratisk perspektiv.

– Bra at mange bruker flere medier

Rapporten viser også at svært mange nordmenn konsumerer stoff fra redaktørstyrte medier. Så mange som åtte av ti bruker disse hver dag.

En av to nordmenn økte mediebruken da koronaen kom

Blant dem som ikke gjør det, er yngre, kvinner og de med lav utdanning og inntekt noe høyere representert.

Kun én prosent oppgir at de ikke følger med på nyheter i det hele tatt. –

– I Norge har vi bred tilgang til infrastruktur og et mangfold av uavhengige medier i hele landet, nasjonalt, regionalt og lokalt. Det er bra at mange bruker flere medier og kilder i sitt daglige nyhetskonsum. sier Velsand.

Samtidig er direktøren opptatt av at man må finne ut mer om dem som i mindre grad benytter seg av de norske, redaktørstyrte mediene.

Rekordhøy internettbruk i 2019

Bruken av internett i har heller aldri vært høyere i Norge enn i 2019, ifølge Medietilsynets rapport.

I gjennomsnitt brukte nordmenn to timer og femtiåtte minutter per dag på nettet.

Det er dobbelt så mye tid som for direkte-tv, som brukes nest mest. Tidsbruken på direkte-tv er likevel nesten halvert de siste ti årene.

Samtidig har vi aldri lyttet så lite til radio som i 2019, med én time og fem minutter i gjennomsnitt.

Lesingen av aviser har holdt seg stødig, med 31-33 minutter daglig siden 2016.

Oslo tingrett avviser Discoverys spillreklame-søksmål mot staten

TV-en er viktigst for mange

I Medietilsynets rapport er det også undersøkt hvilke plattformer nordmenn ser på som sine viktigste kilder til nyheter.

65 prosent har TV som en av de viktigste, 58 prosent har gratis nettaviser. Samtidig sier 41 prosent at den betalte nettavisen er blant de viktigste.

De tre plattformene minst synes er viktig, er radio, papiravis og sosiale medier, med henholdsvis 36 prosent, 23 prosent og 18 prosent.

Selv om rundt 20 prosent blant dem under 30 år har sosiale medier som sin viktigste nyhetskilde, oppgir langt flere i denne gruppen redaktørstyrte medier som sine viktigste nyhetskilder.

– Dette bekrefter at de redaktørstyrte mediene er sentrale nyhetskilder på tvers av aldersgrupper, sier Velsand.

Andelen i befolkningen som har betalt nettavis som sin viktigste nyhetskilde, økt markant fra 34 til 41 prosent.

Samtidig har det vært en klar økning i andelen som har tilgang til betalte avisnyheter digitalt, også blant de unge mellom 18 og 30 år.

– Økningen er en konsekvens av at flere vurderer betalt nyhetsinnhold som viktig i sitt nyhetskonsum, sier Velsand.