Journalistene kan for lite om Facebook. De jager i flokk, forstår ikke teknologien og stiller de gale spørsmålene

• STÅLE LINDBLAD, gründer, foredragsholder og daglig leder i Areca

Facebook er i hardt vær om dagen. Denne gangen er det personlig informasjon om brukere som er misbrukt av en tredjepart. Det er bra at det rettes et kritisk søkelys på Facebook.

Publikum trenger å forstå konsekvensene av å bruke tjenestene som har blitt en naturlig del av hverdagen vår. Vi trenger å bli minnet på at vi har informasjonsdøren til vårt eget privatliv stående på vidt gap.

Det kunne ha vært et stjerneeksempel på at den fjerde statsmakt demonstrerer betydningen av «samfunnsoppdraget». I stedet så blir det tabloide floskler som «Facebook selger informasjonen din».

Norske journalister jager i flokk, og flokken har ikke tatt seg tid til å forstå hvordan Facebook fungerer.

Problemet er ikke at Facebook får kritikk. Facebook bør få kritikk. De gjør feil stadig vekk. Mange av de viktigste forbedringene som er gjort på plattformen har kommet som følge av berettiget kritikk av teknologi, strategi og manglende fokus på brukernes rettigheter.

Problemet er at norske journalister bommer med kritikken i de fleste saker om Facebook.

De forstår ikke teknologien og forretningsmodellen godt nok til å stille de riktige spørsmålene. I stedet så henfaller de til det samme omkvedet som resten av flokken: «Facebook selger informasjonen din.»

Det er ikke hverken informativt eller oppklarende for leserne, det bidrar ikke til å gjøre Facebook bedre og det er direkte feil.

Facebook selger ikke informasjonen din. Facebook selger segmenterte annonser. De bruker informasjonen de har om deg til å velge hvilke annonser du får se. Det er nøyaktig det samme som de fleste nettaviser i Norge gjør. Annonsørene vet ikke hvem du er, de vet ikke hva du er interessert i eller hvor du står politisk. De får ingen informasjon om deg. De får bare lov til å vise annonsen sin til deg hvis du er i den målgruppen de ha definert. Akkurat som hos VG, Aftenposten og de andre nettavisene.

Når norske aviser kritiserer Facebook for å gjøre nøyaktig det samme som dem selv, så er det derfor skivebom. Det de burde ha fokus på er innsamlingen, forvaltningen og behandlingen av brukerdata.

Cambridge Analytica-saken, som er utgangspunktet debatten vi har i disse dager, har ingenting med salg av informasjon å gjøre. Aleksandr Kogan, som samlet inn brukerinformasjonen som Cambridge Analytica brukte, betalte ikke en krone for informasjonen. Han hentet den ut gjennom Facebooks åpne datagrensesnitt på samme måte som tusenvis av andre utviklere. Han utnyttet Facebooks naive syn på informasjonssikkerhet og feil i Facebooks systemer til å hente ut personinformasjon om 87 millioner brukere.

Informasjonen som ble hentet ut fra Facebook ble kombinert med data fra andre kilder for å bygge detaljerte profiler på de aktuelle brukerne. Disse profilene ble igjen brukt til målrettet annonsering og planlegging av hvor Trump legge trykket i innspurten av valgkampen.

Hullene som ble misbrukt av Cambridge Analytica ble tettet i 2015, etter at misbruket ble oppdaget. Det er i dag ikke mulig å hente ut identifiserbar personinformasjon gjennom Facebooks datagrensesnitt.

Skal norske journalister bidra til å gjøre Facebook (og alle de andre aktørene i vårt digitale samfunn) bedre, så må de ta seg til å forstå teknologien og forretningsmodellene. Det er mange områder som bør belyses. For eksempel:

• Samler de inn informasjon om oss også når vi er logget av tjenesten? (Spoiler: Ja)
• Samler de inn informasjon som de ikke har behov for? (GDPR)
• Forvalter de informasjonen på en trygg måte?
• Informerer de brukerne godt nok?
• Har brukerne god nok kontroll over sine egne data?
• Hvordan kan brukerne redusere mengden data de gir fra seg når de bruker plattformene?
• Hvordan fungerer appene som bytter billig underholdning mot personopplysningene våre?

Kritikk fra brukere og media har vært en viktig drivkraft i forbedringen av Facebook i løpet av de 14 årene plattformen har eksistert. Slik vil det være også i fremtiden.

Det digitale samfunnet blir stadig mer komplisert og sammensatt. En kritisk presse er et viktig korrektiv til den galopperende utviklingen. Skal kritikken ha en virkning, så må den være relevant.

Det krever at journalistene forstår teknologien og forretningsmodellene, slik at de kan stille de riktige spørsmålene.