Da Medier24 ble lansert for tre og et halvt år siden, var det med et slags løfte om at du aldri skulle betale for noe her, ja, det skulle for alltid være helt gratis.
Det var kanskje dumt å si. Men gang hørtes det riktig ut.
Siden har mye skjedd i mediebransjen.
Og for å si det som Bodø Nu-gründer Geir Are Jensen, da han lanserte brukerbetaling i fjor sommer:
- Det er lov å ombestemme seg. Man vil jo fremstå som direkte tilbakestående, hvis du ikke endrer synspunkt basert på klokkeklar empiri.
...og akkurat DER må være et perfekt tidspunkt å lansere Medier24.com! Hva da, sa du? Rett og slett en ny nettavis for...
Publisert av Medier24 17. desember 2014
Derfor har vi ombestemt oss, og lanserer i dag et abonnement for deg som vil lese enda mer godt innhold på Medier24.
Det betyr ikke at hele nettstedet skal være forbeholdt våre abonnenter, eller medlemmer, som bransjen gjerne liker å kalle kundene.
Vi skal fortsatt være en åpen nettavis med mange nyheter, kommentarer, debattinnlegg og notiser som alle kan lese.
Men med nok et årsverk på plass fra 1. mai har vi nå ambisjoner om å levere enda mer god journalistikk. Det være seg harde nyheter, innsikt eller nyttestoff for deg som jobber i mediebransjen - eller følger den.
Vi vil også fortsette å kjøpe gode saker fra frilansere og kunnskapsrike spaltister som kan gi ytterligere verdi.
Og dette er bare starten på «medlemskapet». Vi skal på sikt fylle det med stadig mer.
Vi har ambisjoner om å lage noe som er så godt at mange vil betale. Men skal vi få til det, så må vi også ta betalt for det.
For å bruke et lett omskrevet uttrykk fra en historisk bok:
Gratis journalistikk er bra. Men betalt journalistikk er enda bedre.
Hvorfor denne ombestemmelsen?
Da må vi begynne med starten. Da undertegnede rett før jul 2014 kom til å tenke på at det hadde vært artig å etablere en ny nettavis, hadde jeg et halvår i forveien sluttet som redaktør i Finnmarken. Jeg, og mange med meg, sluttet i et Amedia som var preget av kostnadskutt og nedbemanning.
Det samme gjaldt resten av bransjen. Stemningen var begrenset, og selvtilliten ikke særlig god. Brukerbetaling var nærmest et skjellsord - basert på erfaringene til noen få og litt for harde betalingsmurer. Og skulle vi noen gang lykkes, måtte det koste maks 79 kroner. Det kostet nemlig Netflix.
Vi tok feil. Vi var mange som tok feil.
Det måtte koste langt mer.
Siden den gang har norske lokalaviser, rikspresse og nisjemedier vist at det går an å ta betalt. De beste lokale mediehusene har hatt flere år på rad med opplagsvekst, med en månedspris på over 200 kroner for heldigitale abonnement. Aftenposten tar enda mer. Dagens Næringsliv koster 469 kroner i måneden, uten ett eneste gram papir.
Aller best: Det er gjerne den viktigste, mest ressurskrevende journalistikken som selger. Slik blir brukerbetaling også et incentiv til å lage bedre journalistikk. Og dit har vi også lyst til å komme.
Dette har vi tenkt på lenge, og er mer enn klar for å gå i gang. Samtidig har vi på langt nær alle svarene. Vi skal lytte på gode innspill, lære, og kommer med jevne mellomrom til å justere på kursen.
Når vi velger å ta ordentlig betalt, er det et signal om hvilket nivå vi skal levere på - fra start. Men ikke minst også hva ambisjonsnivået er.
Vi har også ambisjoner om å få mange med oss. Derfor tilbyr vi alle tre ukers gratis prøvesmak, uten å legge inn kredittkort eller binde seg til noen fornyelse.
Så blir det opp til oss å bevise at dette er verdt å bli med videre for.
