Her er den nye VG-sjefens første offensive grep: Jakter flere journalister og varsler mer innhold bak muren

VG+ er med snart 100.000 abonnenter landets største digitale, betalte avisprodukt. Og vil bli enda større, varsler fersk sjefredaktør og administrerende direktør Gard Steiro.

Han varsler nå en stor satsing «både redaksjonelt og merkantilt» på produktet. Strategien ble forankret i styret på tampen av 2016, og ble forrige uke synlig med en utlysning etter flere journalister til prosjektstillinger til pluss-redaksjonen.

Dermed følger Steiro opp det han sa til Medier24 da han ble presentert som ny sjef: - Det viktigste vi må gjrøe er å styrke journalistikken. 

Og etter to uker i sjefsstolen, er budskapet dette: 

- Vi styrker innholdssiden med fire årsverk. Vi skal utvide plusstilbudet på flere områder - i alle fall på nyheter og sport kommer leserne til å merke en forskjell.

- VG+ har til nå vært mest reportasjer, forbruker og samliv. Det blir det slutt på nå?

- Det har vært mye nyhetsreportasje også. Så har vi mye dokumenterer, feature, og styrket det med en del forbrukerstoff det siste året, sier Steiro.

- Og nå skal vi styrke det med noe som ligger enda nærmere VG sin journalistiske kjerne, sier han.

Dermed svarer mediehuset også på litt av utfordringen fra Nordlys-redaktør Helge Nitteberg, som i fjor utfordret de store løssalgsavisene til å betalt for mer innhold på nett.

Snart større enn papiravisen

Etter 2. kvartal i fjor rapporterte Schibsted at VG+ hadde 85.000 abonnenter. For 3. kvartal kom det ikke noe tall, men omtalt som «stor vekst». Samtidig er VGs papiravis nå etter alt å dømme godt under 100.000 i opplag på hverdager.

Det betyr at i VG+ holder på å passere papiravisen i volum.

- Hva er målet for antall betalende abonnenter på nett?

- Det vet jeg ikke, men vi satser høyt og legger opp til vekst. Nå skal vi først nå 100.000 abonnenter. Da kommer vi til å si fra med en gang, lover Steiro muntert.

Mens både lokalaviser og Schibsteds regionaviser i stor grad selger komplettabonnement, eller digitalt inkludert eAvisen, så er VG+ helt frikoblet papiravisen.

VG selger rett nok også en eAvis til 199 kroner per måned, men det produktet er verken særlig synlig eller markedsført.

Det er på VG+, som dag koster 595 kroner i året, mediehuset vil bygge volum digitalt.

Kommer «i tillegg» til åpne VG.no

Men om abonnementstallet vokser, så er det i VG-sammenheng fortsatt småpenger målt mot opplagsinntekter på papir og annonseinntekter i begge kanaler.

Om VG+ når 100.000 og klarer 500 kroner i snittpris per abonnent, snakker vi fortsatt om «bare» 50 millioner kroner. I et mediehus som omsetter for over 1,5 milliarder kroner i fjor.

For ordens skyld er dette beregninger for Medier24s regning; VG-sjefen ønsker ikke å kommentere disse inntektene i detalj. 

- Vil dere øke prisene, eller er volum fortsatt det viktigste?

- Vi skal fortsatt vokse. Det viktigste i 2017 blir å styrke innholdet - og så jobber vi samtidig med produkt og brukeropplevelse, sier Gard Steiro.

Bak veksten andre aviser opplever nå, ligger det stadig mer grad av lukking, gjerne over 50 prosent. 

VG vil ikke følge helt i samme fotspor, og forsiden skal fortsatt oppleves som et godt, gratis tilbud:

Pluss-satsingen på nyheter og sport kommer i form av egensaker i tillegg til den daglige nyhetsdekningen.

- Vi har som ambisjon å være best i det åpne nettet. Vi skal være best på hendelser og skal styrke vår dagsordensettende journalistikk, sier Steiro.

- Samtidig skal vi ha gode bakgrunnssaker på store ting, og vi ser at det er mulig å lage eksklusive nyheter også på store fellessaker. For eksempel hadde vi en egen pluss-reporter på Eirik Jensen-saken.

- Annonser vil være vår hovedinntekt digitalt

Steiro gjentar sitt tidligere budskap om at han naturlig nok håper papiravisen lever «så lenge som mulig». Fortsatt utgjør den rundt 60 prosent av omsetningen i VG.

Så er det som kjent som vanskelig å spå om framtiden, og hvordan mediehuset finansieres om noen år. Men hovedretningen er klar:

- På nett så vil nok annonser være vår hovedinntektskilde i lang tid. Men vi må jakte flere inntektsstrømmer, og brukerbetaling kan bli en vesentlig del av det.

Samtidig som VG+ er størst og ble lansert så tidlig som 2010, er det på mange måter lokale og regionale mediehus som har ledet an de siste åra - og oppdratt leserne til å møte et pluss-tegn.

Steiro har selv erfaring med dette fra Bergens Tidende. Og om forretningsmodellene er ulike, så inspirerer suksessene også VG:

- Det er klart vi ser på hvordan dette har utviklet seg de seneste åra. Hvordan VGs digitale abonnementsprodukt ser ut om noen år, det er vanskelig å si noe sikkert om. Men det vi er sikre på er at mange vil betale for god journalistikk i Norge, sier Gard Steiro.

- Nå ansetter du fire journalister til i prosjektstilling. Blir det mange flere hvis dette blir en suksess, eller handler det om å demme opp for tapte inntekter på andre områder?

- Dette er i hvert fall et signal om at vi satser på journalistikk, for å gjøre produktet vårt bedre. Nå mener vi fire er et riktig antall. Og så har vi jo forholdsvis mange i resten av redaksjonen.

Wilberg: - Dette har mye for seg, men viktig at det ikke kommer for brått

- VG har jo slått seg opp på at de har gitt gratisnyheter av høy kvalitet i en årrekke. Og så segmenterte de ut en del ting som kunne inngå i en pakke de tok betalt for. Å ta betalt også for andre nyheter, tror jeg har mye for seg. Men det er nok viktig at dette ikke kommer veldig brått, sier Erik Wilberg.

Han er førsteamanuensis ved Institutt for strategi ved Handelshøyskolen BI, og følger mediebransjen tett.

Wilberg er også blant stemmene som har framsnakket brukerbetalingen de seneste åra, og er klar på at også for VG er det en riktig og viktig strategi:

- Ja, det er helt klart! Alle må ha brukerbetaling i en eller annen form. Men hvordan, det vil nok være en stor forskjell på Tønsbergs Blad og VG.

Trump-effekt for betalt journalistikk?

Medieforskeren understreker at det da må være kvalitet på nyhetene som ligger «bak muren».

Wilberg følger godt med på trendene fra USA, hvor Donald Trumps krig mot media og framveksten for falske nyheter også har gitt vekst for mange mediehus.

Den samme trenden kan gjøre seg gjeldende her hjemme, tror han.

- Trump kan i så måte gjøre pressen god tjeneste, ved at folk etterspør noe som er troverdig og faktabasert, ikke bare anektodisk journalistikk. Men da må det være kvalitet og gi merverdi, som noe mer enn kjendisnyheter, sier Wilberg.

Han legger til:

- Og det har jo VG lang erfaring i å finne.

Unge vil betale - for relevans til riktig pris

Wilberg følger også godt med og undersøker jevnlig medievanene til unge og unge voksne. I en fersk rapport basert på en undersøkelse blant noen hundre studenter på BI, bekreftes trendene som også andre målinger viser:

• Betalingsviljen er til stede, for innhold som er relevant - «nesten alle» er kunde hos Spotify og Netflix.
• Nyheter er de mer skeptisk til å betale for. Med unntak for spesielle interesser, eller det som oppleves som godt og relevant.

Det siste gir et visst halmstrå til håp, tror Wilberg. Men:

- På et begrenset budsjett må det være noe som gir merverdi. Som for eksempel Spotify - all verdens musikk og noe mange bruker veldig mye. Her ligger nok også en rettesnor for hvilken pris som er mulig å ta fra denne målgruppen.