Da Medier24 i vår besøkte Budstikka på Billingstad, var temaet at avisa kunne vise til digital reklamevekst. Og ennå ikke hadde innført brukerbetaling på nett.
Men det ville nok komme, antydet sjefredaktør Kjersti Sortland.
Spørsmålet var hva som var riktig tidspunkt.
Dét har allerede kommet, og i disse dager holder mediehuset på å bygge betalingsmur for sine 36.000 lesere på nett, og 25.000 på mobil.
Kommende mandag 2. oktober slås brukerbetalingen på, og mye av innholdet blir forbeholdt påloggede og betalende abonnenter.
- Hvor mye blir «bak muren»?
- Vi må nok opp på 50/50, om det skal monne. Skal vi lokke lesere til et abonnement, må de også se verdien av å abonnere, sier Kjersti Sortland nå til Medier24.
Fordelen av å være sist
Brukerbetaling og pluss-saker har hjemsøkt hele avis-Norge som en vekkelse de seneste åra, men altså ikke Budstikka før nå.
Hvorfor kommer det nå?
Da er svaret omtrent det samme som for alle andre, bare litt senere:
- Vi har kommet til at tida er inne. Kostnadene øker fortsatt, og vi ser at inntektene vil falle. Da må vi også finne et sted å øke inntektene, og da blir brukerbetaling naturlig, sier Sortland.
Ambisjonen er at den store lokalavisa utenfor landets største by skal komme «sent, men godt». En ting er å lære av kolleger og konkurrenter. Noe annet er at leserne er vant til å betale for seg.
- Våre lesere abonnerer gjerne på Dagens Næringsliv, Aftenposten og andre aviser. De er vant til modellen, og brukerbetaling kommer neppe som noen stor overraskelse på innbyggerne i Asker og Bærum, tror sjefredaktøren.
Her blir det ingen lokketilbud
Kjersti Sortland og kollegene har fulgt og gledet seg over resten av bransjens suksess de seneste to åra.
Kanskje særlig Amedia, som Budstikka fortsatt deler plattform og samkjøring med, selv om konsernet solgte sin eierpost i lokalavisa i fjor.
Men når lokalavisa skal lære av andre, er det særlig to forhold de vil prøve å levere på:
- Ikke selge seg for billig med veldig gode lokketilbud, slik at det blir flyktige abonneneter.
- Fortsatt levere hendelsesnyheter også til ikke-abonnentene og gode åpne saker, for å motvirke store fall i lesertall.
- Vi skal ikke kaste abonnement etter folk nesten gratis. Når vi lanserer er det med en introduksjon på 99 kroner for to måneder, og etter det skal vi ta oss betalt. Det blir ikke noe 1 kroner for én måned, eller 5 kroner for fem uker her, sier Sortland.
Synes 2500 digitale abonnenter er et hårete mål
Når Budstikka nå sparker ordentlig fra, er redaktøren og kollegene spent på reaksjonen. Mange eksisterende abonnenter har allerede registrert seg med brukerprofil på aID de siste årene - for å lese eAvis eller melde adresseendring. De kommer dermed rett på uten problemer mandag.
De andre eksisterende abonntenene må registrere seg før de får lese hele nettavisa.
Og så er håpet at hjulet begynner å rulle og at pluss-innhold konverterer gratislesere til abonnenter.
- Vi håper at vi klarer å selge 1000 nye, digitale abonnement før jul. I løpet av neste år - altså til når vi går inn i 2019 - skal vi ha 2500 betalende, heldigitale abonnenter, sier Kjersti Sortland.
- Det er kanskje ambisiøst nok, men samtidig er det lave tall sammenlignet med hva Fredriksstad Blad og Drammens Tidende har solgt de siste åra. Er du for lite offensiv?
- Det kan være, men husk at vi er lokalavis for et helt spesielt område, rett utenfor hovedstaden. I Fredrikstad heier alle på FFK, i Drammen på Strømsgodset. I Asker og Bærum er folk flest innflyttere, og våre lesere heier på alle lag i Eliteserien. Vi har ikke den samme lokale forankringen, sier redaktøren.
- Men vi satser knallhardt på nyheter for å nå folk på saker som betyr noe for dem, som for eksempel samferdsel og skole. Og jeg håper selvsagt at vi om et drøyt år kan kalle oss opplagsvinner!
Kostnadskutt har gitt effekt: Budstikka-konsernet leverer langt bedre enn i fjor
Etter andre tertial i år (åtte måneder) har Budstikka Media omsatt for 101 millioner kroner, kan vi lese i resultatpresentasjonen for selskapet.
Av dette står den tradisjonelle mediehusdrifta for drøyt 70 millioner, mens resten kommer fra byråvirksomhet og tjenestetorg.
Når kostnadene - og særlig personalkostnaden - er langt lavere i år enn i fjor, betyr det at resultatet er langt bedre. Driftsresultat (EBITDA) før engangseffekter er så langt i år på 6,4 millioner kroner, altså 6,4 prosent.
Det er 3,6 milliner mer enn fjoråret, og det er særlig avisdriften som har forbedret seg - fra minus i fjor til en liten pluss så langt i år.
Budstikka kan vise til vekst i opplagsinntektene for året, før brukerbetalingen slås på. Nå faller imidlertid reklameinntektene, med hele 12 prosent så langt i år.
