Det er brudd i lønnsforhandlingene i Aftenposten. Det bekrefter klubbleder Kristjan Molstad overfor Medier24.
Klubben skal ha sagt nei til en ramme på 5,25 prosent.
Molstad forteller at de har forhandlet med ledelsen i to dager.
– Det siste tilbudet fra ledelsen var såpass lavt. Da sa jeg at dette må jeg sende videre til mine medlemmer til votering, sier Molstad til Medier24.
Aftenpostens sjefredaktør, Trine Eilertsen, avviser at ledelsen kunne strekke seg lenger. Les hele hennes svar lenger ned i saken.
– Folk er misfornøyde
Bruddet i forhandlingen betyr at det blir lønnsdiktat, og at ledelsen i Schibsted-avisen vil bestemme resultatet av forhandlingene.
Ifølge Molstad har ledelsen i Aftenposten antydet at de vil gi de ansatte 5,20 prosent ved et diktat, og ikke 5,25 som skal ha vært det siste tilbudet.
– Folk er misfornøyde. Det mener jeg de har gode grunner til, sier Molstad.
Sjefredaktør Eilertsen påpeker i sitt svar at de har gjort det klart på forhånd at det er det nest siste tilbudet som gjelder ved brudd i lønnsforhandlinger.
De fleste har merket prisveksten i samfunnet, inkludert Aftenpostens ansatte, påpeker klubblederen.
Selv om det er vanskelig å opprettholde kjøpekraft i år med prisstigning på 5,6, mener Molstad det er grense for hvor langt under prisveksten de kan komme – gitt avisens økonomiske situasjon.
– Noen ganger må man akseptere en reallønnsnedgang. Problemet vårt er at vi har vært med på det i mange år nå, uten at vi har fått igjen for det i gode år. Det gjør at viljen til hvor langt man kan strekke seg i år som dette blir begrenset.
Molstad er klar på at den realistiske forventningen ligger et stykke under prisveksten i dag som er på 5,6 prosent.
– Men spørsmålet er hvor langt under. Nivået Aftenposten ligger på rimer ikke med hva de har råd til, sier han.
Lurer på hvem de egentlig forhandlet med
Klubblederen beskriver forhandlingene med ledelsen som ekstremt vanskelige.
– En tanke slo meg. Jeg lurer på hvem vi egentlig forhandler med. Er det Aftenposten, eller er det Schibsted-konsernet?
– Hvorfor slo den tanken deg?
– Jeg mener sterkt at Aftenposten har mer å gå på økonomisk. Sammenlignet med andre mediehus, burde vi ha kommet høyere. Det er merkelig at det virker som en umulig tanke for vår ledelse, svarer han.
Sjefredaktør Trine Eilertsen i Aftenposten skriver at hun forstår at de ansatte er urolig for prisvekst og renteøkninger.
Utfordringen er at Aftenposten også merker prisveksten, i tillegg til strammere annonsebudsjetter og lavere kjøpekraft blant lesere, forklarer sjefredaktøren.
– Hva tenker du om situasjonen?
– Det er alltid bedre å være enig enn uenig, og derfor strekker vi oss så langt som vi mener er forsvarlig, svarer hun.
– Hva skjer videre nå?
– Vi snakker oss gjennom kjørereglene i starten av forhandlingene, og ved brudd blir oppgjøret styrt. Det er der vi er nå.
– Klubben opplever å forhandle med Schibsted, og ikke Aftenpostens ledelse. De mener Aftenposten har høyere lønnsevne enn det tilbudet fra ledelsen er. Hva tenker du om det?
– Det er feil. Aftenpostens lønnsevne er preget av den samme prisveksten som resten av samfunnet merker. Usikkerheten rundt annonseinntekter og kostnader knyttet til distribusjon preger også fremtidsutsiktene, svarer Eilertsen.
Hun mener at 5,2 er i på grensen av det Aftenposten tåler, men forteller at de ser rundt seg og forstår behovet for å svare på noe av prisveksten.
– Vi forstår at det kom et tilbud fra ledelsen på 5,25 prosent. Men når det nå blir lønnsdiktat, forteller klubben at ledelsen har antydet at de ansatte vil få et resultatet på 5,20, som var det nest siste tilbudet. Stemmer dette?
– Vi sier tydelig fra at det er nest siste tilbud som gjelder ved brudd, og det var 5,2.
