Fra NRK-dokumentaren «Rasekrigerne» forrige uke.Faksimile
Debatt
Brennpunkt-redaktøren har rett: Moderne journalistikk er på vei bort fra revolverpregede ja/nei-spørsmål
- For en undersøkende journalist er det av større verdi å se intervjuobjektene steke i sitt eget fett, skriver PR-rådgiver og presseveteran Steffen Fjærvik.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
STEFFEN FJÆRVIK, spesialrådgiver i Gambit Hill+Knowlton
Det hele har blitt en debatt om konfronterende spørsmål eller ikke, og her rykker Brennpunkts redaktør ut og forsvarer sitt eget program.
Han sier de brukte en annen type spørsmål enn revolver-metoden. Det skal han ha honnør for.
Moderne journalistikk er på vei vekk fra revolverpregede ja/nei-spørsmål. Det skal alle være glade for.
Spesielt redaktørene.
Stiller man i stedet åpne spørsmål, oppnår man at intervjuobjektet får ansvaret for å formidle sin sak. Dette er langt vanskeligere enn å avfeie et ja/nei-spørsmål eller et spørsmål med mange premisser.
For en undersøkende journalist er av større verdi å se intervjuobjektet steke i sitt eget fett.
Denne spørsmålstradisjonen er i Norge godt hjemlet i to ulike forhold. Det ene er prinsippene til John Sawatsky, som gjestet Institutt for Journalistikk en rekke ganger og gjorde inntrykk på en hel generasjon journalister.
Det andre forholdet er norsk politis utvikling av avhørsteknikker og spesielt Breivik-saken, der etterforskere gav Breivik såkalt fri forklaring i månedsvis før de i det hele tatt var over på åpne spørsmål og videre til sondering og deretter lukkede spørsmål.
Det er denne tradisjonen Brennpunkt står i når de gjør som de gjør, så all honnør for dem.
For å vise hvor impotente såkalt konfronterende spørsmål kan være, siterer jeg her et utdrag fra et intervju gjort med NAV for noen år siden:
- Er NAV blitt så redde for å bli svindlet at saksbehandlere ser på nye søkere som svindlere inntil det motsatte er bevist?