Tirsdag møtes Pressens Faglige Utvalg til det som av sakslista ser ut til å kunne bli et severdig og omfattende møte, kan vi lese på Presse.no. Se sakslista nederst i saken.
Mest spenning knytter det seg kanskje til klagen på VGs satsing på sponset innhold, denne gang i form av en klage på native advertising for den norske storfilmen Bølgen, med historien om «En norsk tsunami».
Klager i PFU-saken er en «vanlig leser» i denne sammenheng Hallgeir Lied, som skriver i sin klage:
- Dette er reklame som VG gjør så godt de kan for at det skal ligne mest mulig på det redaksjonelle stoffet, ved at de bruker samme fonter og skriftstørrelser, svakt gul bakgrunn som skiller seg lite fra det hvite bak det som skal være redaksjonelt. Jeg mener det er brudd på Vær varsom-plakaten punkt 2.6.
Og forteller hvordan leseopplevelsen i saken var:
- Jeg leste den omtrent til endes før det gikk opp for meg at dette var jo reklame. Jeg følte meg lurt. Etterpå så jeg at der var en liten logo øverst til venstre, og en mye tydeligere rød VG-logo, som i farten vil få en leser til å tenke at dette er VG-stoff.
VG gir klager rett i at den påklagede reportasjen minner om redaksjonelt stoff og påpeker at det også er hensikten med denne type kommersielt innhold. Samtidig konstaterer VG at klager åpenbart har forstått at det dreier seg om reklame, og mener at dette ble klargjort «ved hjelp av tydelig merking etter internasjonalt anerkjente standarder».
Og videre:
Det vil være prinsipielt meget betenkelig om PFU oppkaster seg til et ‘patentstyre’ som skal bestemme hva slags fonter og layout som er reservert for redaksjonelt bruk – og hva vi kan tilby våre kommersielle samarbeidspartnere. Det er helt tydelig merking som må være det presseetisk avgjørende.
VG mener sponsorens logo framkommer tydelig, og at det framgår tydelig at dette er betalt innhold.
Av tilsvarene kan vi også lese at VG flytter ansvaret over på klager og leseren for å forstå hva dette dreier seg om:
Det vi er uenige om er hvorvidt merkingen er tydelig nok. Vi mener det fremgår meget tydelig at dette er sponset innhold, og både dette begrepet og VG Partnerstudio forklares via enkel navigasjon. At klager har oversett dette, inkludert en klart synlig toppstripe er synd, men selvsagt intet presseetisk brudd.»
VG-sjef Torry Pedersen anklager også klageren for å ikke ville forholde seg til virkeligheten, når denne vanlige leser ikke er enig i at merkingen er i tråd med «internasjonal standard»:
Klager velger ‘å ikke bruke tid på’ vår sammenligning med anerkjente internasjonale mediers håndtering av innholdsmarkedsføring. Det er en ‘Ikke forstyrr meg med facts’-attityde norske medier ikke har råd til å innta. Virkeligheten har kommet for å bli, og heller ikke på dette området kan Norge stille seg utenfor verden.
Flere tekstreklame-saker
Det har vært mye tekstreklame i PFU i 2015, og VGs Bølgen-sak er ikke den eneste.
VG må også svare for redaksjonelt innhold som inneholder kommersielle lenker til Norsk Tipping. Altså gjelder det ikke VGs partnerstudio sitt samarbeid med Norsk Tipping, som tidligere har vært omtalt.
TV 2 får også en lignende klage for redaksjonell omtale som inneholder lenker til kommersielt samarbeid med Norsk Tipping.
Videre av sakslista kan vi lese at Aftenposten må svare for klager på kritisk omtale av et norsk vannkraftprosjekt i Georgia, samt en annen anonym klagesak. Gudbrandsdølen Dagningen har fått en klage fra næringsdrivende Geir Kvalsvik som klager inn den samlede omtalen på 47 saker om hans næringsvirksomheter og konkurs. Eikernytt.no får klager for å ha sladdet et bilde fra en trafikkulykke for dårlig.
Hele sakslista ser slik ut. Saker i fet er klikkbare lenker til sakspapirer:
