Er medienes terningkast på politikere fordummende eller folkelig? Vi spurte redaktørene

Medienes bruk av terningkast på politikere har skapt reaksjoner i en årrekke - og har både kritikere og forsvarere på begge sider av den politiske skalaen.

Tidligere har både tankesmien Manifest og Civita kritisert medienes bruk av terningkast. De mener at det er synsing fra uklare kriterier og mener generelt terningkastene er lite treffende.

Tidlig i august gikk Klassekampen gjennom en rekke terningkast og viste at Rødt kom dårligst ut av alle partiene.

Men hva mener mediene selv? Vi tok en ringerunde til VG, Dagbladet, Klassekampen og Dagens Nærinsliv.

– Demokratiserende

Politisk redaktør Hanne Skartveit i VG sier til Medier24 at det var VG som begynte med terningkastene og at de andre mediene kom etter.

– Jeg mener at terningkastet er demokratiserende og gjør at folk blir engasjerte hjemme i stua. Det er jo nettopp dem vi skal nå ut til, så det tenker jeg er bra. Hos oss kan de også kaste sine egne terninger og det kan skape litt diskusjon hjemme.

– Hvilke utfordringer ser du ved bruk av terningkast?

– Det er alltid utfordringer med utvalg av saker, vinklinger og slikt i den politiske journalistikken, men et terningkast er et øyeblikksbilde. De minste partiene mener kanskje det er noe urettferdig, men vi har også gitt dem gode terninger.

– Både Civita og Manifest har kritisert bruken av terningkast i mediene. Hva tenker du om det?

– Ingen av dem er noe særlig brede eller folkelige, men det er helt legitimt at de mener det. Dekningen av en valgkamp består av veldig mange elementer i journalistikken. Terningkastet er bare en liten og gøyal del av det, men jeg mener det også har en viktig funksjon.

Klassekampen forsiktig kritisk

Bjørgulv Braanen er politisk redaktør i Klassekampen, som ikke benytter terningkast på politikere. Han sier til Medier24 at han er forsiktig kritisk til bruken av det, men vet ikke om det er fordummende.

– Vi brukte det for noen år siden for å vurdere regjeringen og statsrådene, men slutta med det. Rett og slett fordi det ikke var helt vår sjanger. Det var ikke helt oss, sier Braanen.

Han mener det er riktig å stille spørsmål ved bruken av terningkast fordi det gir en subjektiv vurdering på politikere som skal henvende seg til svært ulike deler av befolkningen.

– Jeg ler litt når jeg ser hvordan de ulike mediene vurderer politikerne, for folk har jo forskjellig oppfatning om hvem som gjorde det bra. Det blir litt «bias» opp mot hvordan du leser det politiske bildet.

– Er det fordummende?

– Nei, det vet jeg ikke. Det er så mye som er fordummende, men det er klart at medienes terningkast minner litt om spillsidene i politikken. Nå går en diskusjon om bruken av meningsmålinger som kommer to ganger om dagen også - så jeg drømmer jo litt om at den politiske dekningen skal handle om innholdet og partienes politiske strategi, heller enn underholdningen.

– Et tabloid virkemiddel

Politisk redaktør Geir Ramnefjell i Dagbladet sier at mediehuset bruker terningkastene bevisst i dekningen.

– Vi bruker terningkast fordi det er et tabloid virkemiddel som fenger lesernes oppmerksomhet. Det er en veldig rask og effektiv måte å antyde for leserne hvordan vi vurderer politikernes innsats. Så har vi også en skriftlig vurdering som følger med terningene - for å vise fram hvordan vi kom fram til den konklusjonen.

Ramnefjell forteller at disse artiklene leses svært godt.

– Også er det veldig gøy at lesertiden er såpass god. Terningkast er en god måte å gjøre leserne våre bedre orientert i politiske landskapet.

– Ser du noen utfordringer ved bruken av terningkast?

– Nei, egentlig ikke. Men man skal ikke ta det for mer enn det er. Det er selvfølgelig vårt mål at folk skal se på mer enn bare terningkastet - og også lese vurderingene våre. Det er også mitt klare inntrykk at folk gjør, sier Ramnefjell og forteller samtidig at Dagbladet har ingen planer om å slutte å bruke dem.

– Terningkastet har kommet for å bli.

Kaster ikke terninger i DN

Politisk redaktør Frithjof Jacobsen i Dagens Næringsliv sier at DN hverken bruker terningkast eller dekker partilederdebatten på direkten, slik mange andre medier gjør.

– Jeg vet ikke om det er vurdert før min tid, men vi har ingen planer om gjøre det nå.

Han har selv en bakgrunn fra VG og har kastet en haug med terninger gjennom årene, men sier at det ikke foreligger noen planer om å gjøre det samme i næringslivsavisa.

– Da jeg jobba i VG, var jeg med på å kaste masse terninger. Det utløste både engasjement og diskusjon - og ikke minst oppmerksomhet rundt politiske debatter. Sånn sett mener jeg det har en funkjon, men man skal ikke ta det for alvorlig.

– Ser du noen utfordringer med bruk av terningkast?

– Nei, egentlig ikke. Jeg tror den jevne leser er kloke folk som ikke lar seg diktere eller som gjør seg opp en mening kun basert på terningkastene. Jeg ser ikke noe grunnleggende problem med det.

– Hva tenker du om kritikken som kommer mot terningene?

– Det er ikke vitenskap å kaste terninger og det finnes ikke noen nasjonal standard på hvordan det skal utføres heller, ler han og fortsetter:

– Det er heller ikke et terningkast på politikk, men heller en vurdering over hvordan partilederne gjør det i en svært krevende og stressende situasjon. Det handler om hvordan de klarer å kommunisere politikken sin og henvende seg til velgerne - og det mener jeg er fint å gi en vurdering på. Dette er jo mennesker som skal velges til makt og posisjoner - og det er greit å få en vurdering på hvordan de lyktes med det, sier Jacobsen og legger til:

– Demokratiet klarte seg fint uten terningkast også, men det er litt gøy og engasjerende og jeg ser egentlig ikke noe problem med det. Synes man det er irriterende, så får man heller la være å lese det.

– Kommer DN til å vurdere å bruke terningkast?

– Ikke i denne valgkampen, avslutter den politiske redaktøren.

Her må Dagbladets Anders Grønneberg spise Tix' pannebånd på direkten