Fredag formiddag ble tildelingen av årets pressestøtte kjent, hvor Medietilsynet fordeler 388,7 millioner kroner i produksjonstilskudd til 146 aviser.
Dagsavisen mister seks millioner kroner i støtte, og sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm, reagerte på at tildelingen kommer så sent på året.
Også den kristne avisen Dagen opplever en reduksjon i pressestøtten, og mister nesten tre millioner kroner.
Sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, er enig med redaktør-kollega Lysholm i at det tildelingen burde komme tidligere.
– Det viser svakheten og utfordringen med
ordningen. Rett før vi skal tenne det første adventslyset, får vi vite at vi går ned med nesten 17
prosent i pressestøtte, sier Selbekk til Medier24.
Utsatt grunnet nye søkere
Årets utdeling skulle egentlig vært i oktober, men ble utsatt fordi det var mange nye søkere.
– Årets tildeling av produksjonsstøtte har tatt litt lengre tid fordi det har vært mange nye søkere, som har vært tidkrevende å gjøre en solid vurdering av, sa direktør i Medietilsynet Mari Velsand til Medier24 i november.
Dagsavisen-sjefen varsler at reduksjonen i pressestøtten vil få konsekvenser både for antall årsverk og antall papirutgivelser i mediehuset.
– Ingen vei utenom kutt
Også den kristne dagsavisen, Vårt Land, får en stor reduksjon i pressestøtte i år. Mentor Medier-avisen mister over 4,2 millioner kroner, noe som tilsvarer 13,6 prosent av støtten de fikk i fjor.
Sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore forteller at avisen allerede før tildelingen er i gang med å gjennomføre kutt i organisasjonen. Reduksjonen i pressestøtten gjør at de må spare ytterligere.
– Det er ingen vei utenom kutt. Det vil svekke evnene til å
utøve samfunnsoppdraget. Vi er allerede i gang med nedbemanning. Vi blir færre i redaksjonen, og må kutte i en rekke poster.
– Hva betyr det for Vårt Lands leser at avisen nå mister
fire millioner i pressestøtte?
– Minst mulig, håper vi, svare Bore.
Vårt Land-sjefen understreker at han er glad for at ordningen finnes, men ønsker seg mer forutsigbarhet i tildelingen. Han påpeker også at avisen jobber for å få flere abonnenter, ikke mer i pressestøtten.
– Ekstremt lite forutsigbar
Han påpeker at både Vårt Land og Dagen har et stabilt opplag, men får likevel reduksjon i støtten.
Bore forteller at ordningen er med å styrke nye og spennende stemmer, samtidig minsker støtten for Klassekampen, Dagsavisen, Vårt Land og Dagen.
– Norske politikere smører mangfoldet tynnere
utover. Vi har et unikt mediemangfold, som er et resultat av en klok politikk i 50 år. Det har ikke kommet av seg selv. Derfor burde bevilgningene økes når det tildeles til mange nye
aktører.
Sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore forteller at han også synes det er problematisk at tildelingen kommer så seint på året.
– Det er vanskelig å finne innsparinger. Det viser problemet med en ordning som er ekstremt lite forutsigbar. Det burde vært en rettighetsbasert ordning, sier Bore til Medier24.
Dagen vil ikke nedbemanne
Dagen-sjef, Selbekk, forteller at reduksjonen ikke vil få konsekvenser for dem.
– Vi er heldigvis i en situasjon med opplagsvekst de siste årene, så vi har noe å møte dette med. Selv om beløpet er stort i vår virkelighet, ligger det ikke noe slik dramatikk hos oss. Det er ingen planer om nedbemanning, sier han.
– Men det er klart, vi må passe på at kostnadsutviklingen er fornuftig tilpasset en slik endring.
Dagen-sjefen forstår lite av hvorfor det tar så lang tid.
– Jeg lurer på hvorfor man trenger så langt tid på å regne på dette. Tidligere har vi fått forutsigelser fra Medietilsynet om hva det blir. I år var det veldig overraskende, det er vi oppgitt over, sier Selbekk.
